5.4 Øvingseksamen 3 — begreps- og faktatungt sett
Komplett sett med tyngdepunkt på de begrepstunge seksjonene (arkitektur-fakta, sikkerhet, nettverkstjenester, OS) og de faste distraktorene — der de fleste strykene skjer på feil avkrysning.
| Seksjon | Tema | Poeng | Tid |
|---|---|---|---|
| 1 | Tegnkoding, ASCII-utskrift og filformater | 25 | ~60 min |
| 2 | Arkitektur-distraktorer, portidentiteter og abstraksjon | 25 | ~60 min |
| 3 | Trusler, sertifikater, personvern og skadevare | 25 | ~60 min |
| 4 | Protokoller og lag, tjenester, svitsjing og operativsystem | 25 | ~60 min |
Hva som er annerledes enn i kap. 5.2 og kap. 5.3: her er det nesten ingen regning. Til gjengjeld er distraktorene tettere, og flere av dem er påstander som er nesten riktige.
Det er her de fleste strykene skjer. Ikke fordi stoffet er vanskeligere, men fordi det er lettere å tro at man kan det. Under negativ poenggiving koster «nesten riktig» like mye som «helt galt».
Regelen som bærer dette settet: å vite hva som er galt er halve ferdigheten. Hvert løsningsforslag begrunner derfor hvorfor hver distraktor er gal — les dem, ikke bare fasitene.
Ingen hjelpemidler. Settet kan trygt deles over flere kvelder.
Alle oppgaver, tall og programmer er nyskrevet av Skolesaga.
Forkunnskaper — sist du var her
Settet forutsetter hele boka. Ta gjerne kap. 5.2 og kap. 5.3 først.
Det du bør ha friskt:
Tegnkoding: ASCII er 7-bit og dekker 128 tegn. UTF-8 har variabel lengde og er bakoverkompatibel med ASCII. OTC skriver akkumulatoren ut som et ASCII-tegn, ikke som et tall.
Et ASCII-utdrag: A = 65, B = 66, I = 73, T = 84, a = 97, siffertegnet 0 = 48.
De fem faste usanne påstandene om maskinvare: færre transistorer · klokke lagret i RAM · register bygd av RAM · ALU utenfor CPU · 65 en-bits ALU-er for 64 bit.
Abstraksjonsstigen, høyest til lavest: instruksjon · pipeline · register · logiske porter og invertere · transistor · logiske verdier · volt.
Sikkerhetsmålene: konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet, sporbarhet, uavviselighet, autentisitet, personvern.
Skadevaretypene: orm (sprer seg selv), virus (fester seg til vertsfil), trojaner (skjult i noe nyttig), rootkit (skjuler seg dypt), tastelogger, logisk bombe (utløses av en betingelse), bakdør.
Nettverk: de fire lagene · protokoll til transport · de seks tjenestene og problemene de løser · pakkesvitsjing · brukermodus mot kjernemodus.
Seksjon 1 — Digital representasjon (25 poeng, ~60 min)
Oppgave 1.1 (7 poeng, svarform F4 — nedtrekksmeny, ett alternativ per delspørsmål.)
Dette LMC-programmet ligger i minnet:
00 LDA 40
01 OTC
02 LDA 41
03 OTC
04 LDA 42
05 OTC
06 HLT
40 DAT 66
41 DAT 73
42 DAT 84Et ASCII-utdrag: A = 65, B = 66, C = 67, H = 72, I = 73, S = 83, T = 84.
a) Hva skriver programmet ut?
1. 66 73 84 · 2. HIS · 3. BIT · 4. ABC
b) Hva ville programmet skrevet ut hvis OTC var byttet ut med OUT alle tre stedene?
1. BIT · 2. 66 73 84 · 3. ingenting · 4. 40 41 42
---
*Oppgave 1.2 (6 poeng, svarform F1 — velg ett eller flere alternativer.)
Kryss av alle påstandene som stemmer om tegnkoding.
a) ASCII dekker norske bokstaver som æ, ø og å.
b) UTF-8 har variabel lengde: noen tegn tar én byte, andre flere.
c) UTF-8 er bakoverkompatibel med ASCII for de første 128 tegnene.
d) ASCII bruker 7 bit og dekker 128 tegn.
e) OTC i LMC skriver ut akkumulatoren som et tegn, ikke som et tall.
---
Oppgave 1.3 (6 poeng, svarform F3 — kobling.)
Koble hvert format (1–6) til riktig kategori (A–C). Hver kategori kan brukes flere ganger.
1. JPEG · 2. PNG · 3. MP3 · 4. ZIP · 5. SVG · 6. En ren tekstfil uten komprimering
A. Tapskomprimert · B. Tapsfri komprimering · C. Ukomprimert
---
Oppgave 1.4 (6 poeng, svarform F2 — sant/usant-matrise, én rad per påstand.)*
| # | Påstand | Sant/usant |
|---|---|---|
| a | Siffertegnet 7 har samme verdi i minnet som tallet 7 | |
| b | Vektorgrafikk egner seg dårlig til fotografier | |
| c | En 24-bits farge har åtte bit til hver av rød, grønn og blå | |
| d | Å lagre en JPEG på nytt flere ganger gir kumulativt tap | |
| e | Rastergrafikk beskriver bildet som former i stedet for piksler |
Seksjon 2 — Maskinvare og arkitektur (25 poeng, ~60 min)
Oppgave 2.1 (8 poeng, svarform F2.)
Denne oppgaven gir bonuspoeng for full pott og minus per feil avkryssing.
| # | Påstand | Sant/usant |
|---|---|---|
| a | Teknologiutviklingen har gitt flere og mindre transistorer per brikke | |
| b | Klokkesignalet er lagret i RAM | |
| c | Et register er bygd av mange RAM-celler | |
| d | ALU-en ligger utenfor CPU-en | |
| e | En 64-bits ALU krever 64 stykk 1-bits ALU-er | |
| f | I von Neumann-arkitekturen ligger kode og data i samme minne | |
| g | Registre er raskere enn mellomlageret |
---
Oppgave 2.2 (6 poeng, svarform F1.)
Kryss av alle påstandene som stemmer om logiske porter.
a) Enhver logisk funksjon kan realiseres med kun NAND-porter.
b) En port har nøyaktig én utgang.
c) XNOR er lik den inverterte XOR-en.
d) En port kan ha to utganger dersom den mater to andre porter.
e) Enhver logisk funksjon kan realiseres med kun NOR-porter.
---
Oppgave 2.3 (6 poeng, svarform F3 — sortering.)
a) Sorter disse seks fra høyest til lavest abstraksjonsnivå.
A. Logiske verdier · B. Pipeline · C. Volt · D. Instruksjonen LDA 12 · E. Transistor · F. Register
b) Hvilket av de sju nivåene i standardordningen er ikke med i settet over?
1. Portnivået (logiske porter og invertere) · 2. Pipelinenivået · 3. Registernivået · 4. Voltnivået
---
Oppgave 2.4 (5 poeng, svarform F3 — kobling.)
Koble hvert nivå i minnehierarkiet (1–4) til typisk tilgangstid (A–D).
1. Register · 2. Mellomlager (cache) · 3. Hovedminne (RAM) · 4. Disk
A. Titalls til hundrevis av klokkesykler · B. Millioner av klokkesykler · C. 1 klokkesykel · D. Noen få klokkesykler
Seksjon 3 — Datasikkerhet (25 poeng, ~60 min)
Oppgave 3.1 (6 poeng, svarform F3 — kobling.)
Koble hver trussel (1–6) til det sikkerhetsmålet som primært brytes (A–E). Hver kategori kan brukes flere ganger eller ikke i det hele tatt.
1. Tastelogger som fanger opp passord · 2. Tjenestenektangrep · 3. Bakdør lagt inn av en tidligere ansatt · 4. DNS-modifisering som sender deg til en falsk tjener · 5. Sletting av revisjonslogger · 6. Endring av beløpet i en overføring underveis
A. Konfidensialitet · B. Integritet · C. Tilgjengelighet · D. Sporbarhet · E. Autentisitet
---
Oppgave 3.2 (7 poeng, svarform F1.)
Kryss av alle påstandene som stemmer om digitale sertifikater og PKI.
a) Et sertifikat knytter en offentlig nøkkel til en identitet.
b) Et gyldig sertifikat beviser at nettstedet er til å stole på og ikke driver svindel.
c) Sertifikatet er signert av en sertifikatutsteder.
d) Et sertifikat kan trekkes tilbake før det utløper.
e) Sertifikater løser mellommannsproblemet ved at man kan kontrollere hvem den offentlige nøkkelen tilhører.
---
Oppgave 3.3 (6 poeng, svarform F2.)
| # | Påstand | Sant/usant |
|---|---|---|
| a | Den behandlingsansvarlige beholder ansvaret selv om driften settes bort | |
| b | Samtykke er alltid nødvendig for å behandle personopplysninger | |
| c | Dataminimering betyr at man bare samler inn det som er nødvendig for formålet | |
| d | Den registrerte har rett til innsyn i egne opplysninger | |
| e | Reglene retter seg først og fremst mot privatpersoner, ikke virksomheter |
---
Oppgave 3.4 (6 poeng, svarform F3 — kobling.)
Koble hver skadevaretype (1–6) til beskrivelsen (A–F).
1. Orm · 2. Virus · 3. Trojaner · 4. Rootkit · 5. Logisk bombe · 6. Bakdør
A. Fester seg til en vertsfil og spres når fila kjøres · B. Skjuler seg dypt i systemet så den er vanskelig å oppdage · C. Sprer seg selv over nettverket uten hjelp · D. Gir vedvarende, skjult tilgang inn i systemet · E. Skjult i noe som ser nyttig ut · F. Utløses når en bestemt betingelse inntreffer
Seksjon 4 — Datanettverk (25 poeng, ~60 min)
Oppgave 4.1 (7 poeng, svarform F3 — kobling.)
Koble hver protokoll eller enhet (1–7) til riktig lag (A–D). Hvert lag kan brukes flere ganger eller ikke i det hele tatt.
1. IP · 2. HTTP · 3. TCP · 4. Ruter · 5. DNS · 6. UDP · 7. MAC-adresse
A. Applikasjonslaget · B. Transportlaget · C. Nettverkslaget · D. Lenkelaget
---
Oppgave 4.2 (6 poeng, svarform F1.)
Kryss av alle påstandene som stemmer om nettjenestene.
a) IPv6 gjør overføringen raskere enn IPv4.
b) IPv6 øker antallet globalt adresserbare adresser.
c) NAT lar mange enheter dele én offentlig IP-adresse.
d) Et innholdsnett avlaster opprinnelsestjeneren og sparer kjernenettet.
e) DHCP deler ut nettmaske og standard gateway i tillegg til IP-adressen.
---
Oppgave 4.3 (6 poeng, svarform F2.)
| # | Påstand | Sant/usant |
|---|---|---|
| a | Internett er pakkesvitsjet | |
| b | I klient-tjener er rollene faste: én spør, en annen svarer | |
| c | I et likemannsnett synker kapasiteten når flere deltakere kobler seg til | |
| d | Linjesvitsjing gir garantert kapasitet gjennom hele samtalen | |
| e | En TCP-forbindelse betyr at det er satt av en dedikert bane gjennom nettet |
---
Oppgave 4.4 (6 poeng, svarform F1.)
Kryss av alle påstandene som stemmer om operativsystemet.
a) Operativsystemet fordeler prosessortid, minne, lagring og nettverk.
b) Vanlige brukerprogrammer kjører i kjernemodus.
c) Et systemkall gir et midlertidig bytte til kjernemodus.
d) Driveren hører til operativsystemet, ikke til programmet som bruker enheten.
e) Samtidighet krever at prosessoren har flere kjerner.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
Skolesaga er en uavhengig læringsressurs og er ikke tilknyttet eller godkjent av Universitetet i Oslo. Dette er ikke offisielt studiemateriell. Les mer.