7.2 DRILL — Filinnlesing i klassemodellering

Det eneste som varierer mellom fil-deloppgavene i settene:

- Skilletegnet. Semikolon, komma, kolon eller mellomrom. Står i
eksempellinjen i oppgaveteksten. Mellomrom betyr .split() uten argument.
- Headeren. Har fila en overskriftslinje, hoppes den over med ett ekstra
fil.readline() før løkka.
- Hvilke felt som er tall. Bare de du skal regne eller sammenligne med som
tall, skal gjennom int(...). Navn, koder og postnumre forblir tekst.
- Liste eller ordbok. Skal noe slås opp på en nøkkel senere, er det en
ordbok. Ellers en liste.

Alt annet — de åtte stegene — er identisk hver gang.

Formen der ytterklassen leser fila selv og fyller sin egen samling:

class Container:
    def __init__(self, navn):
        self._navn = navn self._elementer = {}

    def les_fra_fil(self, filnavn):
        fil = open(filnavn)
        linje = fil.readline()
        while linje != "":
            felt = linje.rstrip().split(sep)
            self._elementer[felt[0]] = Element(felt[0], int(felt[1]))
            linje = fil.readline()
        fil.close()

Blokken er en mal med plassholdernavn og er merket som ikke-kjørbar.

To ting skiller den fra en frittstående funksjon:

- Den legger objektene i self._elementer, ikke i en lokal liste, og
returnerer derfor ingenting.
- Den kan bygge filnavnet av objektets eget navn:
open(self._navn + ".txt").

Begge formene forekommer i settene. Ber oppgaven om «en metode i klassen
Register som leser fila», er det denne; ber den om «en funksjon som returnerer en liste», er det den frittstående.

Det viktigste steget, og det som oftest hoppes over.

Skriv av eksempellinjen fra oppgaveteksten på kladden, marker skilletegnet, og skriv hvilket felt som er hva: felt[0] navn, felt[1] alder, felt[2] timer.

To minutter der sparer deg for begge halvdelene av feilkode #8 — feil skilletegn og glemt rensing — og for å konvertere feil felt.

Skilletegnet, headeren, hvilke felt som er tall, og valget mellom liste og ordbok.

Alt annet i de åtte stegene er identisk fra oppgave til oppgave. Kjenner du de fire variablene, er hver ny fil-deloppgave den samme oppgaven i ny innpakning.

Domenet varierer også — medlemsregister, varelager, timeplan, resultatliste — men det er bare kulisser.

Lagrer du rådataen, mister du tilgangen til objektets metoder, og alle senere deloppgaver — «finn den dyreste», «skriv ut alle», «regn ut samlet verdi» — blir vanskeligere eller umulige.

Det er en av de faste vurderingene i Oppgave 4, og det er en av grunnene til at fil-deloppgaven kommer først: resten bygger på den.

Ett spørsmål avgjør: skal noe slås opp på et navn eller en kode senere?

Er svaret ja, bruk en ordbok med navnet som nøkkel og objektet som verdi. Er svaret nei — du skal bare gå gjennom alle — er en liste enklere.

Oppgaveteksten sier det som regel rett ut: «returner en ordbok fra navn til objekt» eller «returner en liste av objekter».

En ordbok kan aldri ha to like nøkler. Kommer samme navn på to linjer, blir det første objektet overskrevet uten en advarsel.

Skal verdiene legges sammen, må du bruke teller-idiomet: if k not in d: og
d[k] = 0 før akkumuleringen.

Skal siste linje gjelde, er overskrivingen riktig. Les hva oppgaven ber om — begge deler forekommer.

Begge formene forekommer i settene.

Som metode: def les_fra_fil(self, filnavn): skriver til self._elementer
og returnerer ingenting. Ber oppgaven om «en metode i klassen Register som leser fila», er det denne.

Som funksjon: def les_alle(filnavn): bygger en lokal samling og returnerer
den. Ber oppgaven om «en funksjon som returnerer en liste», er det denne.

Blander du dem — en metode som bygger en lokal samling og ikke returnerer noe — forsvinner alt. Det er feilkode #1 i en metode.

Containeren bestemmer ikke navnet, den spør objektet. Alternativet m._navn er feilkode #11, direkte tilgang til en instansvariabel utenfra — og det er den vanligste formen den tar når to klasser samarbeider.

Formen er også tryggere: endrer Medlem hvordan navnet lagres, merker containeren ingenting.

Ett fil.readline() alene, før løkka. Du trenger ikke å ta vare på verdien.

Glemmer du det, prøver programmet å konvertere et ord fra overskriften til tall, og stopper med ValueError — med selve ordet i feilmeldingen. Ser du
invalid literal for int() med et overskriftsord i, vet du med én gang hva som mangler.

Sjekk alltid om eksempelfila i oppgaveteksten har en overskriftslinje. Den er lett å overse fordi den ser ut som data.

Bare de du faktisk skal regne eller sammenligne med som tall.

Navn, koder, romnumre og materialer forblir tekst. Postnummeret 0150 ville blitt tallet 150 og mistet nullen; en varekode som R07 lar seg ikke konvertere i det hele tatt.

Er du i tvil, spør: skal jeg noen gang legge sammen, trekke fra eller sammenligne denne verdien med >? Da er den et tall.

Mønsteret som ofte er den høyest vektede deloppgaven rett etter innlesingen:

    beste = None beste_verdi = 0 for e in samlingen:
        if e.hent_verdi() > beste_verdi:
            beste = e beste_verdi = e.hent_verdi()
    return beste

Blokken er en mal med plassholdernavn og er merket som ikke-kjørbar.

Begge variablene oppdateres sammen. Oppdaterer du bare beste, finner løkka
det siste elementet over grensen i stedet for det største. beste = None er det ærlige svaret på en tom samling.

Én som leser fila, én som regner på resultatet.

Det er slik oppgaveteksten deler den også: «c) les fila og opprett objektene» og
«d) skriv en metode som finner …».

Gevinsten på eksamen er konkret: du kan få full uttelling på den ene selv om du står fast på den andre — og du kan bruke en metode oppgaven beskriver, uten selv å ha skrevet den.

Formen er en gjenganger i settene: hvert objekt har sin egen fil, navngitt etter objektet. Punktumet og filendelsen skrives inn selv.

Metoden returnerer som regel ingenting — den fyller objektets egen samling, og resultatet hentes med en aksessor etterpå.

Poengene ligger spredt utover, og hver del teller for seg: samlingen før løkka,
open, header-hoppet, løkkas fem deler, rensingen, delingen, konverteringene, opprettelsen av objektet, innsettingen, og return etter løkka.

Det betyr at en glemt .rstrip() koster lite når resten står. Og det betyr at det aldri lønner seg å stå fast: skriv løkka ferdig med det du er sikker på, og gå videre.

Er du usikker på et format, skriv en kommentar om hva du har forutsatt. Det er den ene legitime bruken av kommentarer i en besvarelse.

Eksamen er hjelpemiddelfri, så koden din blir aldri kjørt før den rettes.
Kontrollen må derfor gjøres med øynene.

Tre spørsmål tar de vanligste feilene: Står readline to steder? Står samlingen over løkka og return under den? Stemmer skilletegnet med eksempellinjen?

Bruk et halvt minutt på de tre etter hver fil-deloppgave. Det er den billigste kontrollen som finnes.