4.2 Hverdagsmestring og ADL
Tilrettelegging for hverdagsmestring, ADL-trening og aktiviteter som fremmer selvstendighet.
50 min
5 oppgaver
HverdagsmestringADLSelvstendighetMotivasjon
Din fremgang i kapitlet
0 / 5 oppgaver
Hverdagsmestring og ADL
Hverdagsmestring handler om å klare dagliglivets aktiviteter mest mulig selvstendig. For mange brukere i helse- og omsorgstjenesten er det nettopp de hverdagslige aktivitetene som betyr mest for livskvaliteten: å kunne dusje selv, lage seg frokost eller gå tur i nabolaget.
ADL (Activities of Daily Living) er et sentralt begrep som deler dagliglivets aktiviteter i to nivåer:
- PADL (personlig ADL): Grunnleggende egenomsorg som hygiene, påkledning, spising og toalettbesøk
- IADL (instrumentell ADL): Mer komplekse aktiviteter som matlaging, husarbeid, handling, økonomistyring og transport
Helsefagarbeiderens oppgave er å kartlegge brukerens funksjonsnivå og tilrettelegge for at brukeren kan mestre mest mulig selv, fremfor å overta oppgavene.
Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering er en tidsavgrenset, intensiv rehabiliteringsform som foregår i brukerens eget hjem og nærmiljø.
Kjennetegn:
- Brukeren setter egne mål for hva hun/han vil mestre
- Treningen skjer i brukerens egne omgivelser med kjente gjenstander
- Et tverrfaglig team med ergoterapeut, fysioterapeut og helsefagarbeider samarbeider
- Helsefagarbeideren gjennomfører daglig trening etter oppsatt program
- Typisk varighet: 4-12 uker
Hva spør vi brukeren?
«Hva er viktig for deg?» - dette spørsmålet er kjernen i hverdagsrehabilitering. Svaret danner grunnlaget for mål og tiltak.
Eksempel: En eldre kvinne sier at det viktigste for henne er å kunne gå til butikken og handle selv. Da rettes treningen mot gangfunksjon, balanse og utholdenhet.
ADL-kartlegging
ADL-kartlegging er systematisk vurdering av brukerens funksjonsnivå i daglige aktiviteter.
Barthel ADL-indeks er et mye brukt verktøy som vurderer:
- Spising, forflytning, personlig hygiene
- Toalettbesøk, bading/dusjing
- Gangfunksjon, trapper
- Påkledning, kontinens (blære og tarm)
Skåren gir et bilde av selvstendighetsgrad fra 0 (helt avhengig) til 100 (helt selvstendig).
IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) brukes i kommunene for å kartlegge bistandsbehov og dokumentere funksjonsnivå.
Viktig for helsefagarbeideren:
- Observer hva brukeren faktisk gjør, ikke bare hva du tror
- Kartlegg både det brukeren mestrer og det som er vanskelig
- Gjenta kartlegging jevnlig for å fange opp endringer
Oppsummering
- ADL deles i PADL (personlig) og IADL (instrumentell) og dekker alle dagliglivets aktiviteter
- Hverdagsrehabilitering er intensiv trening i hjemmet med fokus på brukerens egne mål
- Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er utgangspunktet for hverdagsrehabilitering
- Kartleggingsverktøy som Barthel-indeks og IPLOS brukes for å vurdere funksjonsnivå
- Helsefagarbeideren skal tilrettelegge for mestring, ikke overta oppgavene
Oppgaver
Lett1 oppgave
Medium2 oppgaver
Opplasting