Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i ECON2310 Makroøkonomi 2

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

139 kompetansemål35 av 35 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjøre rede for eksamensformen: tre timer, få og store oppgaver, relasjonssett som oppgis uten forklaring

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•prioritere lesingen ut fra hvor ofte hvert tema faktisk har vært testet

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•bruke sensorens seks krav til en besvarelse som egen fasitstandard

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•sette opp et realistisk tidsbudsjett for en tretimers eksamen

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•sette opp vekstmodellens to relasjoner fra en verbal beskrivelse av en økonomi

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•begrunne økonomisk hvorfor produktfunksjonen per arbeider er stigende og konkav

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•tolke hvert ledd i bevegelsesligningen for kapital per arbeider i ord

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•skille mellom det modellen bestemmer selv og det den tar som gitt utenfra

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•bestemme steady state grafisk og forklare hva likevektsbetingelsen sier økonomisk

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•tegne både fasediagrammet og tidsbanediagrammet og forklare hva hver av dem viser

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•argumentere for at likevekten er stabil, og forklare hvorfor veksten avtar mot likevekten

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•presisere hva som er konstant og hva som vokser i steady state, og med hvilken rate

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•gjennomføre skiftanalyse i vekstmodellen for endringer i sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•skille kort sikt fra lang sikt, og si hvilke størrelser som kan hoppe og hvilke som ikke kan

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•flagge den ubestemte langsiktige forbrukseffekten av høyere sparerate og si hva den avhenger av

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•forklare hvorfor økt befolkningsvekst og økt kapitalslit virker likt per arbeider, men ulikt på totalstørrelsene

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•sette opp vekstmodellen med arbeidskraft målt i effektivitetsenheter og tolke det nye utvanningsleddet

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•angi vekstratene i steady state for størrelser per effektivitetsenhet, per arbeider og totalt

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•analysere virkningen av høyere produktivitetsvekst og skille nivåeffekten fra baneeffekten

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•holde forutsetningene konsistente gjennom en analyse med eller uten produktivitetsvekst

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•utlede betingelsen for den spareraten som maksimerer varig forbruk per arbeider

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•gi både den økonomiske og den grafiske tolkningen av gullregelbetingelsen

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•bruke gullregelen til å avgjøre hvilken vei en spareøkning trekker langsiktig forbruk

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•drøfte hva vekstmodellen kan og ikke kan si om hvor mye et land bør spare

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•vise grafisk at vekstmodellen kan ha to stabile likevekter når en parameter avhenger av inntektsnivået

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•gjennomføre stabilitetsanalysen intervall for intervall og sette dynamikkpilene riktig

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•forklare hvorfor lavlikevekten er en felle, og hva som skal til for å komme ut av den

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•drøfte forbruket i de to likevektene ved hjelp av gullregelen

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•gjennomføre hele oppgavekjeden i en vekstoppgave i riktig rekkefølge, fra modelloppsett til utvidelse

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•kjenne igjen hvilken av de fire utvidelsesvriene et avsluttende delspørsmål bruker

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•disponere tiden i en vekstoppgave etter delspørsmålenes vekt

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•kontrollere egen besvarelse mot en fast sjekkliste før innlevering

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•gjennomføre en komplett vekstoppgave på tid, fra modelloppsett til utvidelseshale

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

•kontrollere egen besvarelse mot sensorstandarden i hver av de fire sjangrene

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

•identifisere hvilke deler av Del 1 som må leses om igjen

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

•sette opp Keynes-krysset og forklare hver relasjon med egne ord, slik sensor forventer

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•utlede spareparadokset og skille ønsket fra realisert sparing

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•bruke varianten med sparefunksjon og inntektsavhengige investeringer, og forklare hvorfor likevekten kan ligge under full sysselsetting

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•skille spareraten fra den marginale konsumtilbøyeligheten og bruke sammenhengen mellom dem

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•forklare hva det vil si at produksjonen er tilbudsbestemt eller etterspørselsbestemt, og avgjøre hvilken beskrivelse som passer i en gitt situasjon

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•sette opp kontrasten mellom vekstmodellen og Keynes-krysset systematisk, med sparingens rolle i hver av dem

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•skrive et kontrastavsnitt som innfører begrepsparet uoppfordret og forsoner de to konklusjonene med horisont og ressurssituasjon

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•skille nivåeffekt fra vekstrateeffekt og bruke gullregelforbeholdet riktig

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•løse oppgaver om spareparadokset under tidspress, med forklarte relasjoner og utledning

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•tegne og tolke diagrammet for sparing mot investering, og gjennomføre en skiftanalyse i det

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•skrive et kontrastavsnitt om tilbudsbestemt og etterspørselsbestemt produksjon uoppfordret

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•kombinere etterspørsels- og vekstmodellen i en sammensatt b-oppgave og lande en begrunnet konklusjon

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•utlede paritetsbetingelsen fra investorenes valg mellom innenlandske og utenlandske plasseringer

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•forklare relasjonen slik sensor forventer: symboler med konvensjon, logikk, fortegn og hva som er eksogent

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•signere virkningen på kronekursen av endringer i norsk rente, utenlandsk rente, forventet langsiktskurs og risikopremie

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•skille bevegelse langs paritetslinjen fra skift i den, og flagge effekter som ikke kan signeres

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•sette opp konsumprisdefinisjonen selv når oppgaven utelater den, og forklare hvert ledd

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•skille den direkte kanalen fra valutakurs til importpriser fra den indirekte kanalen via aktivitet og lønnsvekst

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•signere effekten av et kurssjokk på KPI-inflasjonen og flagge at effekten på norske varepriser er ubestemt

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•forklare hvorfor sentralbankens respons avgjør hvor mye av et kurssjokk som setter seg i norsk pris- og lønnsdannelse

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•utlede og forklare paritetsbetingelsen under tidspress, med konvensjon, logikk, fortegn og eksogenitet

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•signere kroneeffekten av åtte ulike hendelser, og gjenkjenne de tilfellene der effekten ikke kan signeres

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•skille konsumprisinflasjonen fra prisveksten på norskproduserte varer etter et kurssjokk

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•gjennomføre en integrert valutakursanalyse med to samtidige sjokk og lande en begrunnet pengepolitisk anbefaling

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•forklare den åpne IS-relasjonen ledd for ledd og si hva som er endogent og eksogent

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•gjøre rede for alle tre kanalene renta virker gjennom, inkludert valutakurskanalen

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•forklare hvorfor prisveksten demper multiplikatoren, og hva en brattere Phillips-kurve betyr

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•skille mellom etterspørsels-, valutakurs- og prisimpulser i modellen

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•begrunne renteregelen fra det pengepolitiske mandatet, ledd for ledd

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•forklare hvorfor banken reagerer på produksjonsgapet, og hvordan Phillips-kurven ligger inne i koeffisienten

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•gjøre rede for hva som bestemmer potensielt BNP og hvorfor størrelsen inngår i regelen

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•skille mellom skift i renteregelen og bevegelse langs den

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•sette sammen IS, RR og PK til et bestemt system og forklare hvordan likevekten dannes

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•avgjøre hvilke relasjoner et gitt sjokk treffer, og skille skift fra bevegelse langs kurven

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•gjøre rede for de tre stedene Phillips-kurvens helning virker i modellen

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•analysere høy-β-tilfellet og si hvilke fortegn som da blir entydige

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•gjennomføre en skiftanalyse i seks faste steg, med figur og mekanisme i ord

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•analysere de fire standardsjokkene: etterspørselsimpuls, kronesvekkelse, etterspørselsfall og prisløft ute

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•åpne panseret og spore konsum, investeringer, handel, valutakurs, ledighet og begge inflasjonsbegrepene

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•flagge ubestemte fortegn med hva de avhenger av, og signere når oppgaven gir nok informasjon

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•dosere to virkemidler til samme produksjonseffekt og si eksplisitt at du gjør det

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•sammenligne penge- og finanspolitikk komponent for komponent

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•forklare ut fra renteparitetsbetingelsen hvorfor bare pengepolitikk flytter valutakursen

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•vurdere arbeidsdelingen mellom virkemidlene, inkludert hensynet til finansielle ubalanser

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•bruke en fast åttestegsoppskrift på enhver oppgave i åpen økonomi

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•klassifisere et sjokk riktig og avgjøre hvilke relasjoner det treffer

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•gjennomføre skiftanalyse med figur, mekanisme og full panser-åpning på eksamensnivå

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•møte halen i en oppgave med grepene fra høy-β-analysen og doseringssammenligningen

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•forklare IS-relasjonen og renteregelen på eksamensnivå, med alle kanaler og begrunnelser

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•gjennomføre skiftanalyse med figur, panser-åpning og eksplisitt flagging av ubestemte fortegn

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•sammenligne penge- og finanspolitikk dosert til samme produksjonseffekt

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•rette egne besvarelser mot poengfordeling og selvdiagnose-sjekkliste

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•kunne forklare hvorfor konkurranseutsatt sektor er lønnsledende, med begrunnelse i sektorens lønnsevne

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne gjøre rede for hver av de fire relasjonene i hovedkursmodellen: symboler, økonomisk logikk, mekanisme og hva som er eksogent

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne skille prisveksten på skjermede varer fra konsumprisveksten, og forklare hvorfor skillet er viktig

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne supplere relasjonssettet med konsumprisdefinisjonen på eget initiativ, og si eksplisitt at du gjør det

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne utlede uttrykket for konsumprisveksten fra hovedkursmodellens relasjoner, uten å se på notater

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne utlede uttrykket for reallønnsveksten og forklare hvorfor valutakursveksten faller ut

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne tolke hvert ledd i begge uttrykk økonomisk, ikke bare gjengi dem

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne bruke spesialtilfellet til å formulere konklusjonene om importert inflasjon og om kravet til lønnsveksten ved inflasjonsmål

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten som lønnsomhets- og strukturvirkning i konkurranseutsatt sektor

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne forklare hvorfor et inflasjonsmål ved høy prisvekst ute krever enten kronestyrking eller lønnsvekst under hovedkursen, og hvem som bærer byrden i hvert tilfelle

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen i en drøftingsoppgave, og si eksplisitt hvilken modell som brukes til hva

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne koble de to modellene gjennom valutakursen, slik at den andre modellen faktisk tilfører noe

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne forklare hovedkursmodellens relasjoner under tidspress, og supplere konsumprisdefinisjonen på eget initiativ

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne utlede uttrykkene for inflasjonen og reallønnsveksten og tolke hvert ledd

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten og gjøre rede for hvem som bærer byrden av et inflasjonsmål

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne løse en full drøftingsoppgave der hovedkursmodellen og rentemodellen brukes som komplementære innganger

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne oversette en dagsaktuell hendelse til eksogene variabler i den modellen som passer horisonten

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne identifisere flere kanaler fra samme hendelse, også når de trekker i motsatt retning

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne håndtere en oppgave som starter med et utdrag: plukke de analyserbare påstandene og la resten ligge

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne lande en drøfting med et begrunnet standpunkt og eksplisitte forutsetninger

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne forklare hvordan en nedstenging av én sektor forplanter seg til en annen gjennom kryssvis etterspørsel

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne skille en administrativ tilbudsbegrensning fra et etterspørselsdrevet fall, og si hvorfor skillet endrer politikkanbefalingen

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne rangere finanspolitiske virkemidler etter etterspørsel per krone i en asymmetrisk situasjon, med forbeholdene

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne bruke rammen på andre asymmetriske sjokk enn en nedstenging

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne forklare hvordan en risikopremie som avhenger av aktiviteten kan gi flere likevekter, og lese stabiliteten av figuren

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne begrunne hvorfor et midlertidig sjokk kan gi en varig nedgang, og hva det betyr for finanspolitikken

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne skille teknologi som erstatter arbeidskraft fra teknologi som forsterker den, og si hva hver gjør med lønna

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne bruke funksjonell inntektsfordeling og eierskap til å svare på om ny teknologi gjør folk fattigere

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver, med mellomtitler som følger spørsmålet

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen og si eksplisitt hva hver brukes til

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne finne de skjulte kravene i et scenario: oversettelsen, den manglende relasjonen og koblingen mellom modellene

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne avslutte med en skarp, begrunnet konklusjon på det som ble spurt om, med ubestemte fortegn flagget

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne oversette dagsaktuelle hendelser til eksogene variabler under tidspress, med motposter og korrekt flagging av det ubestemte

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•kunne analysere et asymmetrisk sjokk i den todelte rammen og rangere virkemidler etter etterspørsel per krone

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•kunne tegne og forklare flere likevekter med endogen risikopremie, og drøfte kunstig intelligens i vekstmodellen

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•kunne skrive en hel drøftingsoppgave med disposisjon, to relasjonssett og en begrunnet konklusjon

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•forklare enhver relasjon i pensum på 2–5 setninger: symbolene, den økonomiske logikken, fortegnet og mekanismen bak det, og hva som er gitt utenfra

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•oppdage at et oppgitt relasjonssett mangler en relasjon, og legge den til selv med en setning om at du gjør det

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•lese modellene i ukjent notasjon ved å tolke symbolenes plass i uttrykket i stedet for bokstavene

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•bruke forklaringsmalen på alle relasjonssettene i boka: vekstmodellen, den åpne renteregelmodellen, paritetsbetingelsen, hovedkursmodellen og Keynes-krysset

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•gjennomføre et komplett tre-timers sett i åpen økonomi under tidspress, med vekting 75/25 som styrer tidsbruken

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•forklare relasjonene før de brukes, og legge til paritetsbetingelsen som settet utelater

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•kjøre en skiftanalyse med full sporing av konsum, investeringer, valutakurs, handelsbalanse, ledighet og begge inflasjonsbegrepene

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•flagge de virkningene som ikke kan signeres, og si hva de avhenger av

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver: si hvilket relasjonssett som svarer på hva, og holde planen

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•oversette et tekstutdrag til modellenes eksogene variabler uten å kommentere alt i utdraget

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•utlede konsumprisvekst og reallønnsvekst av hovedkursmodellen og tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•bruke hovedkursmodellen og den åpne renteregelmodellen som komplementære innganger, med valutakursen som bro

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•føre hele vekstkjeden på tre timer: oppsett fra verbale egenskaper, begrunnelser, begge figurtypene, komparativ statikk og utvidelsesvri

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

•tegne fasediagram og tidsbane med merkede akser, navngitte kurver, markerte likevekter og dynamikkpiler

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

•skille per arbeider-størrelser fra totalstørrelser, og nivåvirkninger fra virkninger på vekstbanen

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

•utlede betingelsen for høyest varig konsum per arbeider og tolke den grafisk

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

gjøre rede for eksamensformen: tre timer, få og store oppgaver, relasjonssett som oppgis uten forklaring
prioritere lesingen ut fra hvor ofte hvert tema faktisk har vært testet
bruke sensorens seks krav til en besvarelse som egen fasitstandard
sette opp et realistisk tidsbudsjett for en tretimers eksamen

1Vekst: Solow-modellen

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

sette opp vekstmodellens to relasjoner fra en verbal beskrivelse av en økonomi
begrunne økonomisk hvorfor produktfunksjonen per arbeider er stigende og konkav
tolke hvert ledd i bevegelsesligningen for kapital per arbeider i ord
skille mellom det modellen bestemmer selv og det den tar som gitt utenfra

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

bestemme steady state grafisk og forklare hva likevektsbetingelsen sier økonomisk
tegne både fasediagrammet og tidsbanediagrammet og forklare hva hver av dem viser
argumentere for at likevekten er stabil, og forklare hvorfor veksten avtar mot likevekten
presisere hva som er konstant og hva som vokser i steady state, og med hvilken rate

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

gjennomføre skiftanalyse i vekstmodellen for endringer i sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit
skille kort sikt fra lang sikt, og si hvilke størrelser som kan hoppe og hvilke som ikke kan
flagge den ubestemte langsiktige forbrukseffekten av høyere sparerate og si hva den avhenger av
forklare hvorfor økt befolkningsvekst og økt kapitalslit virker likt per arbeider, men ulikt på totalstørrelsene

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

sette opp vekstmodellen med arbeidskraft målt i effektivitetsenheter og tolke det nye utvanningsleddet
angi vekstratene i steady state for størrelser per effektivitetsenhet, per arbeider og totalt
analysere virkningen av høyere produktivitetsvekst og skille nivåeffekten fra baneeffekten
holde forutsetningene konsistente gjennom en analyse med eller uten produktivitetsvekst

1.5Golden rule: den optimale spareraten

utlede betingelsen for den spareraten som maksimerer varig forbruk per arbeider
gi både den økonomiske og den grafiske tolkningen av gullregelbetingelsen
bruke gullregelen til å avgjøre hvilken vei en spareøkning trekker langsiktig forbruk
drøfte hva vekstmodellen kan og ikke kan si om hvor mye et land bør spare

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

vise grafisk at vekstmodellen kan ha to stabile likevekter når en parameter avhenger av inntektsnivået
gjennomføre stabilitetsanalysen intervall for intervall og sette dynamikkpilene riktig
forklare hvorfor lavlikevekten er en felle, og hva som skal til for å komme ut av den
drøfte forbruket i de to likevektene ved hjelp av gullregelen

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

gjennomføre hele oppgavekjeden i en vekstoppgave i riktig rekkefølge, fra modelloppsett til utvidelse
kjenne igjen hvilken av de fire utvidelsesvriene et avsluttende delspørsmål bruker
disponere tiden i en vekstoppgave etter delspørsmålenes vekt
kontrollere egen besvarelse mot en fast sjekkliste før innlevering

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

gjennomføre en komplett vekstoppgave på tid, fra modelloppsett til utvidelseshale
kontrollere egen besvarelse mot sensorstandarden i hver av de fire sjangrene
identifisere hvilke deler av Del 1 som må leses om igjen

2Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

sette opp Keynes-krysset og forklare hver relasjon med egne ord, slik sensor forventer
utlede spareparadokset og skille ønsket fra realisert sparing
bruke varianten med sparefunksjon og inntektsavhengige investeringer, og forklare hvorfor likevekten kan ligge under full sysselsetting
skille spareraten fra den marginale konsumtilbøyeligheten og bruke sammenhengen mellom dem

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

forklare hva det vil si at produksjonen er tilbudsbestemt eller etterspørselsbestemt, og avgjøre hvilken beskrivelse som passer i en gitt situasjon
sette opp kontrasten mellom vekstmodellen og Keynes-krysset systematisk, med sparingens rolle i hver av dem
skrive et kontrastavsnitt som innfører begrepsparet uoppfordret og forsoner de to konklusjonene med horisont og ressurssituasjon
skille nivåeffekt fra vekstrateeffekt og bruke gullregelforbeholdet riktig

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

løse oppgaver om spareparadokset under tidspress, med forklarte relasjoner og utledning
tegne og tolke diagrammet for sparing mot investering, og gjennomføre en skiftanalyse i det
skrive et kontrastavsnitt om tilbudsbestemt og etterspørselsbestemt produksjon uoppfordret
kombinere etterspørsels- og vekstmodellen i en sammensatt b-oppgave og lande en begrunnet konklusjon

3Valutakurs og renteparitet

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

utlede paritetsbetingelsen fra investorenes valg mellom innenlandske og utenlandske plasseringer
forklare relasjonen slik sensor forventer: symboler med konvensjon, logikk, fortegn og hva som er eksogent
signere virkningen på kronekursen av endringer i norsk rente, utenlandsk rente, forventet langsiktskurs og risikopremie
skille bevegelse langs paritetslinjen fra skift i den, og flagge effekter som ikke kan signeres

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

sette opp konsumprisdefinisjonen selv når oppgaven utelater den, og forklare hvert ledd
skille den direkte kanalen fra valutakurs til importpriser fra den indirekte kanalen via aktivitet og lønnsvekst
signere effekten av et kurssjokk på KPI-inflasjonen og flagge at effekten på norske varepriser er ubestemt
forklare hvorfor sentralbankens respons avgjør hvor mye av et kurssjokk som setter seg i norsk pris- og lønnsdannelse

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

utlede og forklare paritetsbetingelsen under tidspress, med konvensjon, logikk, fortegn og eksogenitet
signere kroneeffekten av åtte ulike hendelser, og gjenkjenne de tilfellene der effekten ikke kan signeres
skille konsumprisinflasjonen fra prisveksten på norskproduserte varer etter et kurssjokk
gjennomføre en integrert valutakursanalyse med to samtidige sjokk og lande en begrunnet pengepolitisk anbefaling

4Åpen økonomi: IS-RR-PK

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

forklare den åpne IS-relasjonen ledd for ledd og si hva som er endogent og eksogent
gjøre rede for alle tre kanalene renta virker gjennom, inkludert valutakurskanalen
forklare hvorfor prisveksten demper multiplikatoren, og hva en brattere Phillips-kurve betyr
skille mellom etterspørsels-, valutakurs- og prisimpulser i modellen

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

begrunne renteregelen fra det pengepolitiske mandatet, ledd for ledd
forklare hvorfor banken reagerer på produksjonsgapet, og hvordan Phillips-kurven ligger inne i koeffisienten
gjøre rede for hva som bestemmer potensielt BNP og hvorfor størrelsen inngår i regelen
skille mellom skift i renteregelen og bevegelse langs den

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

sette sammen IS, RR og PK til et bestemt system og forklare hvordan likevekten dannes
avgjøre hvilke relasjoner et gitt sjokk treffer, og skille skift fra bevegelse langs kurven
gjøre rede for de tre stedene Phillips-kurvens helning virker i modellen
analysere høy-β-tilfellet og si hvilke fortegn som da blir entydige

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

gjennomføre en skiftanalyse i seks faste steg, med figur og mekanisme i ord
analysere de fire standardsjokkene: etterspørselsimpuls, kronesvekkelse, etterspørselsfall og prisløft ute
åpne panseret og spore konsum, investeringer, handel, valutakurs, ledighet og begge inflasjonsbegrepene
flagge ubestemte fortegn med hva de avhenger av, og signere når oppgaven gir nok informasjon

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

dosere to virkemidler til samme produksjonseffekt og si eksplisitt at du gjør det
sammenligne penge- og finanspolitikk komponent for komponent
forklare ut fra renteparitetsbetingelsen hvorfor bare pengepolitikk flytter valutakursen
vurdere arbeidsdelingen mellom virkemidlene, inkludert hensynet til finansielle ubalanser

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

bruke en fast åttestegsoppskrift på enhver oppgave i åpen økonomi
klassifisere et sjokk riktig og avgjøre hvilke relasjoner det treffer
gjennomføre skiftanalyse med figur, mekanisme og full panser-åpning på eksamensnivå
møte halen i en oppgave med grepene fra høy-β-analysen og doseringssammenligningen

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

forklare IS-relasjonen og renteregelen på eksamensnivå, med alle kanaler og begrunnelser
gjennomføre skiftanalyse med figur, panser-åpning og eksplisitt flagging av ubestemte fortegn
sammenligne penge- og finanspolitikk dosert til samme produksjonseffekt
rette egne besvarelser mot poengfordeling og selvdiagnose-sjekkliste

5Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

kunne forklare hvorfor konkurranseutsatt sektor er lønnsledende, med begrunnelse i sektorens lønnsevne
kunne gjøre rede for hver av de fire relasjonene i hovedkursmodellen: symboler, økonomisk logikk, mekanisme og hva som er eksogent
kunne skille prisveksten på skjermede varer fra konsumprisveksten, og forklare hvorfor skillet er viktig
kunne supplere relasjonssettet med konsumprisdefinisjonen på eget initiativ, og si eksplisitt at du gjør det

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

kunne utlede uttrykket for konsumprisveksten fra hovedkursmodellens relasjoner, uten å se på notater
kunne utlede uttrykket for reallønnsveksten og forklare hvorfor valutakursveksten faller ut
kunne tolke hvert ledd i begge uttrykk økonomisk, ikke bare gjengi dem
kunne bruke spesialtilfellet til å formulere konklusjonene om importert inflasjon og om kravet til lønnsveksten ved inflasjonsmål

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten som lønnsomhets- og strukturvirkning i konkurranseutsatt sektor
kunne forklare hvorfor et inflasjonsmål ved høy prisvekst ute krever enten kronestyrking eller lønnsvekst under hovedkursen, og hvem som bærer byrden i hvert tilfelle
kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen i en drøftingsoppgave, og si eksplisitt hvilken modell som brukes til hva
kunne koble de to modellene gjennom valutakursen, slik at den andre modellen faktisk tilfører noe

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

kunne forklare hovedkursmodellens relasjoner under tidspress, og supplere konsumprisdefinisjonen på eget initiativ
kunne utlede uttrykkene for inflasjonen og reallønnsveksten og tolke hvert ledd
kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten og gjøre rede for hvem som bærer byrden av et inflasjonsmål
kunne løse en full drøftingsoppgave der hovedkursmodellen og rentemodellen brukes som komplementære innganger

6Drøfting og aktualitet

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

kunne oversette en dagsaktuell hendelse til eksogene variabler i den modellen som passer horisonten
kunne identifisere flere kanaler fra samme hendelse, også når de trekker i motsatt retning
kunne håndtere en oppgave som starter med et utdrag: plukke de analyserbare påstandene og la resten ligge
kunne lande en drøfting med et begrunnet standpunkt og eksplisitte forutsetninger

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

kunne forklare hvordan en nedstenging av én sektor forplanter seg til en annen gjennom kryssvis etterspørsel
kunne skille en administrativ tilbudsbegrensning fra et etterspørselsdrevet fall, og si hvorfor skillet endrer politikkanbefalingen
kunne rangere finanspolitiske virkemidler etter etterspørsel per krone i en asymmetrisk situasjon, med forbeholdene
kunne bruke rammen på andre asymmetriske sjokk enn en nedstenging

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

kunne forklare hvordan en risikopremie som avhenger av aktiviteten kan gi flere likevekter, og lese stabiliteten av figuren
kunne begrunne hvorfor et midlertidig sjokk kan gi en varig nedgang, og hva det betyr for finanspolitikken
kunne skille teknologi som erstatter arbeidskraft fra teknologi som forsterker den, og si hva hver gjør med lønna
kunne bruke funksjonell inntektsfordeling og eierskap til å svare på om ny teknologi gjør folk fattigere

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

kunne disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver, med mellomtitler som følger spørsmålet
kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen og si eksplisitt hva hver brukes til
kunne finne de skjulte kravene i et scenario: oversettelsen, den manglende relasjonen og koblingen mellom modellene
kunne avslutte med en skarp, begrunnet konklusjon på det som ble spurt om, med ubestemte fortegn flagget

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

kunne oversette dagsaktuelle hendelser til eksogene variabler under tidspress, med motposter og korrekt flagging av det ubestemte
kunne analysere et asymmetrisk sjokk i den todelte rammen og rangere virkemidler etter etterspørsel per krone
kunne tegne og forklare flere likevekter med endogen risikopremie, og drøfte kunstig intelligens i vekstmodellen
kunne skrive en hel drøftingsoppgave med disposisjon, to relasjonssett og en begrunnet konklusjon

7Eksamenstrening

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

forklare enhver relasjon i pensum på 2–5 setninger: symbolene, den økonomiske logikken, fortegnet og mekanismen bak det, og hva som er gitt utenfra
oppdage at et oppgitt relasjonssett mangler en relasjon, og legge den til selv med en setning om at du gjør det
lese modellene i ukjent notasjon ved å tolke symbolenes plass i uttrykket i stedet for bokstavene
bruke forklaringsmalen på alle relasjonssettene i boka: vekstmodellen, den åpne renteregelmodellen, paritetsbetingelsen, hovedkursmodellen og Keynes-krysset

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

gjennomføre et komplett tre-timers sett i åpen økonomi under tidspress, med vekting 75/25 som styrer tidsbruken
forklare relasjonene før de brukes, og legge til paritetsbetingelsen som settet utelater
kjøre en skiftanalyse med full sporing av konsum, investeringer, valutakurs, handelsbalanse, ledighet og begge inflasjonsbegrepene
flagge de virkningene som ikke kan signeres, og si hva de avhenger av

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver: si hvilket relasjonssett som svarer på hva, og holde planen
oversette et tekstutdrag til modellenes eksogene variabler uten å kommentere alt i utdraget
utlede konsumprisvekst og reallønnsvekst av hovedkursmodellen og tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten
bruke hovedkursmodellen og den åpne renteregelmodellen som komplementære innganger, med valutakursen som bro

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

føre hele vekstkjeden på tre timer: oppsett fra verbale egenskaper, begrunnelser, begge figurtypene, komparativ statikk og utvidelsesvri
tegne fasediagram og tidsbane med merkede akser, navngitte kurver, markerte likevekter og dynamikkpiler
skille per arbeider-størrelser fra totalstørrelser, og nivåvirkninger fra virkninger på vekstbanen
utlede betingelsen for høyest varig konsum per arbeider og tolke den grafisk

Tilbake til ECON2310 Makroøkonomi 2

Læringsmål

Oversikt over læringsmål dekket i ECON2310 Makroøkonomi 2

Kilde: Læringsmålene er utformet av Skolesaga på grunnlag av emnets eksamensoppgaver, sensorveiledninger og emnebeskrivelse. De er ikke institusjonens offisielle læringsutbyttebeskrivelser.

139 kompetansemål35 av 35 kapitler har kompetansemål

Alle kompetansemål

•gjøre rede for eksamensformen: tre timer, få og store oppgaver, relasjonssett som oppgis uten forklaring

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•prioritere lesingen ut fra hvor ofte hvert tema faktisk har vært testet

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•bruke sensorens seks krav til en besvarelse som egen fasitstandard

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•sette opp et realistisk tidsbudsjett for en tretimers eksamen

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

•sette opp vekstmodellens to relasjoner fra en verbal beskrivelse av en økonomi

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•begrunne økonomisk hvorfor produktfunksjonen per arbeider er stigende og konkav

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•tolke hvert ledd i bevegelsesligningen for kapital per arbeider i ord

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•skille mellom det modellen bestemmer selv og det den tar som gitt utenfra

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

•bestemme steady state grafisk og forklare hva likevektsbetingelsen sier økonomisk

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•tegne både fasediagrammet og tidsbanediagrammet og forklare hva hver av dem viser

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•argumentere for at likevekten er stabil, og forklare hvorfor veksten avtar mot likevekten

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•presisere hva som er konstant og hva som vokser i steady state, og med hvilken rate

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

•gjennomføre skiftanalyse i vekstmodellen for endringer i sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•skille kort sikt fra lang sikt, og si hvilke størrelser som kan hoppe og hvilke som ikke kan

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•flagge den ubestemte langsiktige forbrukseffekten av høyere sparerate og si hva den avhenger av

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•forklare hvorfor økt befolkningsvekst og økt kapitalslit virker likt per arbeider, men ulikt på totalstørrelsene

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

•sette opp vekstmodellen med arbeidskraft målt i effektivitetsenheter og tolke det nye utvanningsleddet

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•angi vekstratene i steady state for størrelser per effektivitetsenhet, per arbeider og totalt

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•analysere virkningen av høyere produktivitetsvekst og skille nivåeffekten fra baneeffekten

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•holde forutsetningene konsistente gjennom en analyse med eller uten produktivitetsvekst

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

•utlede betingelsen for den spareraten som maksimerer varig forbruk per arbeider

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•gi både den økonomiske og den grafiske tolkningen av gullregelbetingelsen

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•bruke gullregelen til å avgjøre hvilken vei en spareøkning trekker langsiktig forbruk

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•drøfte hva vekstmodellen kan og ikke kan si om hvor mye et land bør spare

1.5Golden rule: den optimale spareraten

•vise grafisk at vekstmodellen kan ha to stabile likevekter når en parameter avhenger av inntektsnivået

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•gjennomføre stabilitetsanalysen intervall for intervall og sette dynamikkpilene riktig

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•forklare hvorfor lavlikevekten er en felle, og hva som skal til for å komme ut av den

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•drøfte forbruket i de to likevektene ved hjelp av gullregelen

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

•gjennomføre hele oppgavekjeden i en vekstoppgave i riktig rekkefølge, fra modelloppsett til utvidelse

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•kjenne igjen hvilken av de fire utvidelsesvriene et avsluttende delspørsmål bruker

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•disponere tiden i en vekstoppgave etter delspørsmålenes vekt

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•kontrollere egen besvarelse mot en fast sjekkliste før innlevering

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

•gjennomføre en komplett vekstoppgave på tid, fra modelloppsett til utvidelseshale

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

•kontrollere egen besvarelse mot sensorstandarden i hver av de fire sjangrene

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

•identifisere hvilke deler av Del 1 som må leses om igjen

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

•sette opp Keynes-krysset og forklare hver relasjon med egne ord, slik sensor forventer

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•utlede spareparadokset og skille ønsket fra realisert sparing

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•bruke varianten med sparefunksjon og inntektsavhengige investeringer, og forklare hvorfor likevekten kan ligge under full sysselsetting

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•skille spareraten fra den marginale konsumtilbøyeligheten og bruke sammenhengen mellom dem

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

•forklare hva det vil si at produksjonen er tilbudsbestemt eller etterspørselsbestemt, og avgjøre hvilken beskrivelse som passer i en gitt situasjon

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•sette opp kontrasten mellom vekstmodellen og Keynes-krysset systematisk, med sparingens rolle i hver av dem

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•skrive et kontrastavsnitt som innfører begrepsparet uoppfordret og forsoner de to konklusjonene med horisont og ressurssituasjon

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•skille nivåeffekt fra vekstrateeffekt og bruke gullregelforbeholdet riktig

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

•løse oppgaver om spareparadokset under tidspress, med forklarte relasjoner og utledning

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•tegne og tolke diagrammet for sparing mot investering, og gjennomføre en skiftanalyse i det

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•skrive et kontrastavsnitt om tilbudsbestemt og etterspørselsbestemt produksjon uoppfordret

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•kombinere etterspørsels- og vekstmodellen i en sammensatt b-oppgave og lande en begrunnet konklusjon

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

•utlede paritetsbetingelsen fra investorenes valg mellom innenlandske og utenlandske plasseringer

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•forklare relasjonen slik sensor forventer: symboler med konvensjon, logikk, fortegn og hva som er eksogent

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•signere virkningen på kronekursen av endringer i norsk rente, utenlandsk rente, forventet langsiktskurs og risikopremie

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•skille bevegelse langs paritetslinjen fra skift i den, og flagge effekter som ikke kan signeres

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

•sette opp konsumprisdefinisjonen selv når oppgaven utelater den, og forklare hvert ledd

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•skille den direkte kanalen fra valutakurs til importpriser fra den indirekte kanalen via aktivitet og lønnsvekst

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•signere effekten av et kurssjokk på KPI-inflasjonen og flagge at effekten på norske varepriser er ubestemt

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•forklare hvorfor sentralbankens respons avgjør hvor mye av et kurssjokk som setter seg i norsk pris- og lønnsdannelse

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

•utlede og forklare paritetsbetingelsen under tidspress, med konvensjon, logikk, fortegn og eksogenitet

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•signere kroneeffekten av åtte ulike hendelser, og gjenkjenne de tilfellene der effekten ikke kan signeres

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•skille konsumprisinflasjonen fra prisveksten på norskproduserte varer etter et kurssjokk

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•gjennomføre en integrert valutakursanalyse med to samtidige sjokk og lande en begrunnet pengepolitisk anbefaling

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

•forklare den åpne IS-relasjonen ledd for ledd og si hva som er endogent og eksogent

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•gjøre rede for alle tre kanalene renta virker gjennom, inkludert valutakurskanalen

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•forklare hvorfor prisveksten demper multiplikatoren, og hva en brattere Phillips-kurve betyr

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•skille mellom etterspørsels-, valutakurs- og prisimpulser i modellen

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

•begrunne renteregelen fra det pengepolitiske mandatet, ledd for ledd

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•forklare hvorfor banken reagerer på produksjonsgapet, og hvordan Phillips-kurven ligger inne i koeffisienten

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•gjøre rede for hva som bestemmer potensielt BNP og hvorfor størrelsen inngår i regelen

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•skille mellom skift i renteregelen og bevegelse langs den

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

•sette sammen IS, RR og PK til et bestemt system og forklare hvordan likevekten dannes

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•avgjøre hvilke relasjoner et gitt sjokk treffer, og skille skift fra bevegelse langs kurven

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•gjøre rede for de tre stedene Phillips-kurvens helning virker i modellen

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•analysere høy-β-tilfellet og si hvilke fortegn som da blir entydige

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

•gjennomføre en skiftanalyse i seks faste steg, med figur og mekanisme i ord

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•analysere de fire standardsjokkene: etterspørselsimpuls, kronesvekkelse, etterspørselsfall og prisløft ute

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•åpne panseret og spore konsum, investeringer, handel, valutakurs, ledighet og begge inflasjonsbegrepene

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•flagge ubestemte fortegn med hva de avhenger av, og signere når oppgaven gir nok informasjon

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

•dosere to virkemidler til samme produksjonseffekt og si eksplisitt at du gjør det

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•sammenligne penge- og finanspolitikk komponent for komponent

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•forklare ut fra renteparitetsbetingelsen hvorfor bare pengepolitikk flytter valutakursen

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•vurdere arbeidsdelingen mellom virkemidlene, inkludert hensynet til finansielle ubalanser

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

•bruke en fast åttestegsoppskrift på enhver oppgave i åpen økonomi

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•klassifisere et sjokk riktig og avgjøre hvilke relasjoner det treffer

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•gjennomføre skiftanalyse med figur, mekanisme og full panser-åpning på eksamensnivå

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•møte halen i en oppgave med grepene fra høy-β-analysen og doseringssammenligningen

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

•forklare IS-relasjonen og renteregelen på eksamensnivå, med alle kanaler og begrunnelser

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•gjennomføre skiftanalyse med figur, panser-åpning og eksplisitt flagging av ubestemte fortegn

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•sammenligne penge- og finanspolitikk dosert til samme produksjonseffekt

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•rette egne besvarelser mot poengfordeling og selvdiagnose-sjekkliste

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

•kunne forklare hvorfor konkurranseutsatt sektor er lønnsledende, med begrunnelse i sektorens lønnsevne

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne gjøre rede for hver av de fire relasjonene i hovedkursmodellen: symboler, økonomisk logikk, mekanisme og hva som er eksogent

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne skille prisveksten på skjermede varer fra konsumprisveksten, og forklare hvorfor skillet er viktig

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne supplere relasjonssettet med konsumprisdefinisjonen på eget initiativ, og si eksplisitt at du gjør det

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

•kunne utlede uttrykket for konsumprisveksten fra hovedkursmodellens relasjoner, uten å se på notater

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne utlede uttrykket for reallønnsveksten og forklare hvorfor valutakursveksten faller ut

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne tolke hvert ledd i begge uttrykk økonomisk, ikke bare gjengi dem

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne bruke spesialtilfellet til å formulere konklusjonene om importert inflasjon og om kravet til lønnsveksten ved inflasjonsmål

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

•kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten som lønnsomhets- og strukturvirkning i konkurranseutsatt sektor

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne forklare hvorfor et inflasjonsmål ved høy prisvekst ute krever enten kronestyrking eller lønnsvekst under hovedkursen, og hvem som bærer byrden i hvert tilfelle

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen i en drøftingsoppgave, og si eksplisitt hvilken modell som brukes til hva

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne koble de to modellene gjennom valutakursen, slik at den andre modellen faktisk tilfører noe

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

•kunne forklare hovedkursmodellens relasjoner under tidspress, og supplere konsumprisdefinisjonen på eget initiativ

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne utlede uttrykkene for inflasjonen og reallønnsveksten og tolke hvert ledd

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten og gjøre rede for hvem som bærer byrden av et inflasjonsmål

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne løse en full drøftingsoppgave der hovedkursmodellen og rentemodellen brukes som komplementære innganger

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

•kunne oversette en dagsaktuell hendelse til eksogene variabler i den modellen som passer horisonten

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne identifisere flere kanaler fra samme hendelse, også når de trekker i motsatt retning

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne håndtere en oppgave som starter med et utdrag: plukke de analyserbare påstandene og la resten ligge

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne lande en drøfting med et begrunnet standpunkt og eksplisitte forutsetninger

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

•kunne forklare hvordan en nedstenging av én sektor forplanter seg til en annen gjennom kryssvis etterspørsel

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne skille en administrativ tilbudsbegrensning fra et etterspørselsdrevet fall, og si hvorfor skillet endrer politikkanbefalingen

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne rangere finanspolitiske virkemidler etter etterspørsel per krone i en asymmetrisk situasjon, med forbeholdene

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne bruke rammen på andre asymmetriske sjokk enn en nedstenging

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

•kunne forklare hvordan en risikopremie som avhenger av aktiviteten kan gi flere likevekter, og lese stabiliteten av figuren

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne begrunne hvorfor et midlertidig sjokk kan gi en varig nedgang, og hva det betyr for finanspolitikken

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne skille teknologi som erstatter arbeidskraft fra teknologi som forsterker den, og si hva hver gjør med lønna

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne bruke funksjonell inntektsfordeling og eierskap til å svare på om ny teknologi gjør folk fattigere

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

•kunne disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver, med mellomtitler som følger spørsmålet

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen og si eksplisitt hva hver brukes til

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne finne de skjulte kravene i et scenario: oversettelsen, den manglende relasjonen og koblingen mellom modellene

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne avslutte med en skarp, begrunnet konklusjon på det som ble spurt om, med ubestemte fortegn flagget

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

•kunne oversette dagsaktuelle hendelser til eksogene variabler under tidspress, med motposter og korrekt flagging av det ubestemte

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•kunne analysere et asymmetrisk sjokk i den todelte rammen og rangere virkemidler etter etterspørsel per krone

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•kunne tegne og forklare flere likevekter med endogen risikopremie, og drøfte kunstig intelligens i vekstmodellen

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•kunne skrive en hel drøftingsoppgave med disposisjon, to relasjonssett og en begrunnet konklusjon

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

•forklare enhver relasjon i pensum på 2–5 setninger: symbolene, den økonomiske logikken, fortegnet og mekanismen bak det, og hva som er gitt utenfra

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•oppdage at et oppgitt relasjonssett mangler en relasjon, og legge den til selv med en setning om at du gjør det

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•lese modellene i ukjent notasjon ved å tolke symbolenes plass i uttrykket i stedet for bokstavene

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•bruke forklaringsmalen på alle relasjonssettene i boka: vekstmodellen, den åpne renteregelmodellen, paritetsbetingelsen, hovedkursmodellen og Keynes-krysset

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

•gjennomføre et komplett tre-timers sett i åpen økonomi under tidspress, med vekting 75/25 som styrer tidsbruken

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•forklare relasjonene før de brukes, og legge til paritetsbetingelsen som settet utelater

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•kjøre en skiftanalyse med full sporing av konsum, investeringer, valutakurs, handelsbalanse, ledighet og begge inflasjonsbegrepene

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•flagge de virkningene som ikke kan signeres, og si hva de avhenger av

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

•disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver: si hvilket relasjonssett som svarer på hva, og holde planen

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•oversette et tekstutdrag til modellenes eksogene variabler uten å kommentere alt i utdraget

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•utlede konsumprisvekst og reallønnsvekst av hovedkursmodellen og tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•bruke hovedkursmodellen og den åpne renteregelmodellen som komplementære innganger, med valutakursen som bro

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

•føre hele vekstkjeden på tre timer: oppsett fra verbale egenskaper, begrunnelser, begge figurtypene, komparativ statikk og utvidelsesvri

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

•tegne fasediagram og tidsbane med merkede akser, navngitte kurver, markerte likevekter og dynamikkpiler

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

•skille per arbeider-størrelser fra totalstørrelser, og nivåvirkninger fra virkninger på vekstbanen

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

•utlede betingelsen for høyest varig konsum per arbeider og tolke den grafisk

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

Kapitler med kompetansemål

0Eksamenskart

0.1Eksamenskartet: slik testes ECON2310

gjøre rede for eksamensformen: tre timer, få og store oppgaver, relasjonssett som oppgis uten forklaring
prioritere lesingen ut fra hvor ofte hvert tema faktisk har vært testet
bruke sensorens seks krav til en besvarelse som egen fasitstandard
sette opp et realistisk tidsbudsjett for en tretimers eksamen

1Vekst: Solow-modellen

1.1Solow-oppsettet: fra verbale egenskaper til modell

sette opp vekstmodellens to relasjoner fra en verbal beskrivelse av en økonomi
begrunne økonomisk hvorfor produktfunksjonen per arbeider er stigende og konkav
tolke hvert ledd i bevegelsesligningen for kapital per arbeider i ord
skille mellom det modellen bestemmer selv og det den tar som gitt utenfra

1.2Steady state, fasediagram og tilpasningsbane

bestemme steady state grafisk og forklare hva likevektsbetingelsen sier økonomisk
tegne både fasediagrammet og tidsbanediagrammet og forklare hva hver av dem viser
argumentere for at likevekten er stabil, og forklare hvorfor veksten avtar mot likevekten
presisere hva som er konstant og hva som vokser i steady state, og med hvilken rate

1.3Komparativ statikk i Solow: sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit

gjennomføre skiftanalyse i vekstmodellen for endringer i sparerate, befolkningsvekst og kapitalslit
skille kort sikt fra lang sikt, og si hvilke størrelser som kan hoppe og hvilke som ikke kan
flagge den ubestemte langsiktige forbrukseffekten av høyere sparerate og si hva den avhenger av
forklare hvorfor økt befolkningsvekst og økt kapitalslit virker likt per arbeider, men ulikt på totalstørrelsene

1.4Produktivitetsvekst: Solow med effektive arbeidere

sette opp vekstmodellen med arbeidskraft målt i effektivitetsenheter og tolke det nye utvanningsleddet
angi vekstratene i steady state for størrelser per effektivitetsenhet, per arbeider og totalt
analysere virkningen av høyere produktivitetsvekst og skille nivåeffekten fra baneeffekten
holde forutsetningene konsistente gjennom en analyse med eller uten produktivitetsvekst

1.5Golden rule: den optimale spareraten

utlede betingelsen for den spareraten som maksimerer varig forbruk per arbeider
gi både den økonomiske og den grafiske tolkningen av gullregelbetingelsen
bruke gullregelen til å avgjøre hvilken vei en spareøkning trekker langsiktig forbruk
drøfte hva vekstmodellen kan og ikke kan si om hvor mye et land bør spare

1.6Flere likevekter og fattigdomsfeller

vise grafisk at vekstmodellen kan ha to stabile likevekter når en parameter avhenger av inntektsnivået
gjennomføre stabilitetsanalysen intervall for intervall og sette dynamikkpilene riktig
forklare hvorfor lavlikevekten er en felle, og hva som skal til for å komme ut av den
drøfte forbruket i de to likevektene ved hjelp av gullregelen

1.7Drill: Solow-sjangeren fra a til å

gjennomføre hele oppgavekjeden i en vekstoppgave i riktig rekkefølge, fra modelloppsett til utvidelse
kjenne igjen hvilken av de fire utvidelsesvriene et avsluttende delspørsmål bruker
disponere tiden i en vekstoppgave etter delspørsmålenes vekt
kontrollere egen besvarelse mot en fast sjekkliste før innlevering

1.PPrøver til del 1: Vekst: Solow-modellen

gjennomføre en komplett vekstoppgave på tid, fra modelloppsett til utvidelseshale
kontrollere egen besvarelse mot sensorstandarden i hver av de fire sjangrene
identifisere hvilke deler av Del 1 som må leses om igjen

2Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

2.1Keynes-krysset og spareparadokset

sette opp Keynes-krysset og forklare hver relasjon med egne ord, slik sensor forventer
utlede spareparadokset og skille ønsket fra realisert sparing
bruke varianten med sparefunksjon og inntektsavhengige investeringer, og forklare hvorfor likevekten kan ligge under full sysselsetting
skille spareraten fra den marginale konsumtilbøyeligheten og bruke sammenhengen mellom dem

2.2Emnets røde tråd: tilbudsdrevet vs. etterspørselsdrevet produksjon

forklare hva det vil si at produksjonen er tilbudsbestemt eller etterspørselsbestemt, og avgjøre hvilken beskrivelse som passer i en gitt situasjon
sette opp kontrasten mellom vekstmodellen og Keynes-krysset systematisk, med sparingens rolle i hver av dem
skrive et kontrastavsnitt som innfører begrepsparet uoppfordret og forsoner de to konklusjonene med horisont og ressurssituasjon
skille nivåeffekt fra vekstrateeffekt og bruke gullregelforbeholdet riktig

2.PPrøver til del 2: Spareparadokset og kontrasten tilbud–etterspørsel

løse oppgaver om spareparadokset under tidspress, med forklarte relasjoner og utledning
tegne og tolke diagrammet for sparing mot investering, og gjennomføre en skiftanalyse i det
skrive et kontrastavsnitt om tilbudsbestemt og etterspørselsbestemt produksjon uoppfordret
kombinere etterspørsels- og vekstmodellen i en sammensatt b-oppgave og lande en begrunnet konklusjon

3Valutakurs og renteparitet

3.1UIP: hva som styrker og svekker krona

utlede paritetsbetingelsen fra investorenes valg mellom innenlandske og utenlandske plasseringer
forklare relasjonen slik sensor forventer: symboler med konvensjon, logikk, fortegn og hva som er eksogent
signere virkningen på kronekursen av endringer i norsk rente, utenlandsk rente, forventet langsiktskurs og risikopremie
skille bevegelse langs paritetslinjen fra skift i den, og flagge effekter som ikke kan signeres

3.2Valutakurs og inflasjon: KPI vs. prisveksten på norske varer

sette opp konsumprisdefinisjonen selv når oppgaven utelater den, og forklare hvert ledd
skille den direkte kanalen fra valutakurs til importpriser fra den indirekte kanalen via aktivitet og lønnsvekst
signere effekten av et kurssjokk på KPI-inflasjonen og flagge at effekten på norske varepriser er ubestemt
forklare hvorfor sentralbankens respons avgjør hvor mye av et kurssjokk som setter seg i norsk pris- og lønnsdannelse

3.PPrøver til del 3: Valutakurs og renteparitet

utlede og forklare paritetsbetingelsen under tidspress, med konvensjon, logikk, fortegn og eksogenitet
signere kroneeffekten av åtte ulike hendelser, og gjenkjenne de tilfellene der effekten ikke kan signeres
skille konsumprisinflasjonen fra prisveksten på norskproduserte varer etter et kurssjokk
gjennomføre en integrert valutakursanalyse med to samtidige sjokk og lande en begrunnet pengepolitisk anbefaling

4Åpen økonomi: IS-RR-PK

4.1IS-relasjonen: tre rentekanaler og multiplikatoren med prisvirkning

forklare den åpne IS-relasjonen ledd for ledd og si hva som er endogent og eksogent
gjøre rede for alle tre kanalene renta virker gjennom, inkludert valutakurskanalen
forklare hvorfor prisveksten demper multiplikatoren, og hva en brattere Phillips-kurve betyr
skille mellom etterspørsels-, valutakurs- og prisimpulser i modellen

4.2RR-relasjonen: reaksjonsfunksjonen fra mandatet — og hva Yⁿ gjør der

begrunne renteregelen fra det pengepolitiske mandatet, ledd for ledd
forklare hvorfor banken reagerer på produksjonsgapet, og hvordan Phillips-kurven ligger inne i koeffisienten
gjøre rede for hva som bestemmer potensielt BNP og hvorfor størrelsen inngår i regelen
skille mellom skift i renteregelen og bevegelse langs den

4.3Systemet samlet: PK, likevekten — og høy-β-analysen

sette sammen IS, RR og PK til et bestemt system og forklare hvordan likevekten dannes
avgjøre hvilke relasjoner et gitt sjokk treffer, og skille skift fra bevegelse langs kurven
gjøre rede for de tre stedene Phillips-kurvens helning virker i modellen
analysere høy-β-tilfellet og si hvilke fortegn som da blir entydige

4.4Skiftanalyse med panser-åpning: sjokkene gjennom systemet

gjennomføre en skiftanalyse i seks faste steg, med figur og mekanisme i ord
analysere de fire standardsjokkene: etterspørselsimpuls, kronesvekkelse, etterspørselsfall og prisløft ute
åpne panseret og spore konsum, investeringer, handel, valutakurs, ledighet og begge inflasjonsbegrepene
flagge ubestemte fortegn med hva de avhenger av, og signere når oppgaven gir nok informasjon

4.5Penge- vs. finanspolitikk: samme Y, ulik sammensetning

dosere to virkemidler til samme produksjonseffekt og si eksplisitt at du gjør det
sammenligne penge- og finanspolitikk komponent for komponent
forklare ut fra renteparitetsbetingelsen hvorfor bare pengepolitikk flytter valutakursen
vurdere arbeidsdelingen mellom virkemidlene, inkludert hensynet til finansielle ubalanser

4.6Drill: skiftanalyse i åpen IS-RR-PK

bruke en fast åttestegsoppskrift på enhver oppgave i åpen økonomi
klassifisere et sjokk riktig og avgjøre hvilke relasjoner det treffer
gjennomføre skiftanalyse med figur, mekanisme og full panser-åpning på eksamensnivå
møte halen i en oppgave med grepene fra høy-β-analysen og doseringssammenligningen

4.PPrøver til del 4: Åpen økonomi: IS-RR-PK

forklare IS-relasjonen og renteregelen på eksamensnivå, med alle kanaler og begrunnelser
gjennomføre skiftanalyse med figur, panser-åpning og eksplisitt flagging av ubestemte fortegn
sammenligne penge- og finanspolitikk dosert til samme produksjonseffekt
rette egne besvarelser mot poengfordeling og selvdiagnose-sjekkliste

5Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

5.1Hovedkurslogikken: frontfag, to sektorer og relasjonssettet

kunne forklare hvorfor konkurranseutsatt sektor er lønnsledende, med begrunnelse i sektorens lønnsevne
kunne gjøre rede for hver av de fire relasjonene i hovedkursmodellen: symboler, økonomisk logikk, mekanisme og hva som er eksogent
kunne skille prisveksten på skjermede varer fra konsumprisveksten, og forklare hvorfor skillet er viktig
kunne supplere relasjonssettet med konsumprisdefinisjonen på eget initiativ, og si eksplisitt at du gjør det

5.2Utledningene: inflasjon og reallønnsvekst av hovedkursen

kunne utlede uttrykket for konsumprisveksten fra hovedkursmodellens relasjoner, uten å se på notater
kunne utlede uttrykket for reallønnsveksten og forklare hvorfor valutakursveksten faller ut
kunne tolke hvert ledd i begge uttrykk økonomisk, ikke bare gjengi dem
kunne bruke spesialtilfellet til å formulere konklusjonene om importert inflasjon og om kravet til lønnsveksten ved inflasjonsmål

5.3Tolkningen av k — og samspillet med IS-RR-PK

kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten som lønnsomhets- og strukturvirkning i konkurranseutsatt sektor
kunne forklare hvorfor et inflasjonsmål ved høy prisvekst ute krever enten kronestyrking eller lønnsvekst under hovedkursen, og hvem som bærer byrden i hvert tilfelle
kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen i en drøftingsoppgave, og si eksplisitt hvilken modell som brukes til hva
kunne koble de to modellene gjennom valutakursen, slik at den andre modellen faktisk tilfører noe

5.PPrøver til del 5: Hovedkursmodellen og lønnsdannelse

kunne forklare hovedkursmodellens relasjoner under tidspress, og supplere konsumprisdefinisjonen på eget initiativ
kunne utlede uttrykkene for inflasjonen og reallønnsveksten og tolke hvert ledd
kunne tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten og gjøre rede for hvem som bærer byrden av et inflasjonsmål
kunne løse en full drøftingsoppgave der hovedkursmodellen og rentemodellen brukes som komplementære innganger

6Drøfting og aktualitet

6.1Fra nyhetsbilde til sjokkvariabel: aktualitetsoversettelsen

kunne oversette en dagsaktuell hendelse til eksogene variabler i den modellen som passer horisonten
kunne identifisere flere kanaler fra samme hendelse, også når de trekker i motsatt retning
kunne håndtere en oppgave som starter med et utdrag: plukke de analyserbare påstandene og la resten ligge
kunne lande en drøfting med et begrunnet standpunkt og eksplisitte forutsetninger

6.2Todelt økonomi: asymmetriske sjokk og målrettet politikk

kunne forklare hvordan en nedstenging av én sektor forplanter seg til en annen gjennom kryssvis etterspørsel
kunne skille en administrativ tilbudsbegrensning fra et etterspørselsdrevet fall, og si hvorfor skillet endrer politikkanbefalingen
kunne rangere finanspolitiske virkemidler etter etterspørsel per krone i en asymmetrisk situasjon, med forbeholdene
kunne bruke rammen på andre asymmetriske sjokk enn en nedstenging

6.3Beredskapsstoff: kriselikevekter og KI i vekstmodellen *(bør kjenne til)*

kunne forklare hvordan en risikopremie som avhenger av aktiviteten kan gi flere likevekter, og lese stabiliteten av figuren
kunne begrunne hvorfor et midlertidig sjokk kan gi en varig nedgang, og hva det betyr for finanspolitikken
kunne skille teknologi som erstatter arbeidskraft fra teknologi som forsterker den, og si hva hver gjør med lønna
kunne bruke funksjonell inntektsfordeling og eierskap til å svare på om ny teknologi gjør folk fattigere

6.4Den store drøftingsoppgaven: metode for H2022/H2024-formen

kunne disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver, med mellomtitler som følger spørsmålet
kunne fordele arbeidet mellom hovedkursmodellen og rentemodellen og si eksplisitt hva hver brukes til
kunne finne de skjulte kravene i et scenario: oversettelsen, den manglende relasjonen og koblingen mellom modellene
kunne avslutte med en skarp, begrunnet konklusjon på det som ble spurt om, med ubestemte fortegn flagget

6.PPrøver til del 6: Drøfting og aktualitet

kunne oversette dagsaktuelle hendelser til eksogene variabler under tidspress, med motposter og korrekt flagging av det ubestemte
kunne analysere et asymmetrisk sjokk i den todelte rammen og rangere virkemidler etter etterspørsel per krone
kunne tegne og forklare flere likevekter med endogen risikopremie, og drøfte kunstig intelligens i vekstmodellen
kunne skrive en hel drøftingsoppgave med disposisjon, to relasjonssett og en begrunnet konklusjon

7Eksamenstrening

7.1Drill: «forklar relasjonen» — sjangeren på tvers av pensum

forklare enhver relasjon i pensum på 2–5 setninger: symbolene, den økonomiske logikken, fortegnet og mekanismen bak det, og hva som er gitt utenfra
oppdage at et oppgitt relasjonssett mangler en relasjon, og legge den til selv med en setning om at du gjør det
lese modellene i ukjent notasjon ved å tolke symbolenes plass i uttrykket i stedet for bokstavene
bruke forklaringsmalen på alle relasjonssettene i boka: vekstmodellen, den åpne renteregelmodellen, paritetsbetingelsen, hovedkursmodellen og Keynes-krysset

7.2Øvingseksamen 1: H2025-malen — åpen økonomi 75 % + vekst/Keynes 25 %

gjennomføre et komplett tre-timers sett i åpen økonomi under tidspress, med vekting 75/25 som styrer tidsbruken
forklare relasjonene før de brukes, og legge til paritetsbetingelsen som settet utelater
kjøre en skiftanalyse med full sporing av konsum, investeringer, valutakurs, handelsbalanse, ledighet og begge inflasjonsbegrepene
flagge de virkningene som ikke kan signeres, og si hva de avhenger av

7.3Øvingseksamen 2: H2022/H2024-malen — én stor drøftingsoppgave med to relasjonssett

disponere en stor drøftingsoppgave uten deloppgaver: si hvilket relasjonssett som svarer på hva, og holde planen
oversette et tekstutdrag til modellenes eksogene variabler uten å kommentere alt i utdraget
utlede konsumprisvekst og reallønnsvekst av hovedkursmodellen og tolke fortegnet på den ekstraordinære lønnsveksten
bruke hovedkursmodellen og den åpne renteregelmodellen som komplementære innganger, med valutakursen som bro

7.4Øvingseksamen 3: utsatt-malen — ren Solow

føre hele vekstkjeden på tre timer: oppsett fra verbale egenskaper, begrunnelser, begge figurtypene, komparativ statikk og utvidelsesvri
tegne fasediagram og tidsbane med merkede akser, navngitte kurver, markerte likevekter og dynamikkpiler
skille per arbeider-størrelser fra totalstørrelser, og nivåvirkninger fra virkninger på vekstbanen
utlede betingelsen for høyest varig konsum per arbeider og tolke den grafisk

Tilbake til ECON2310 Makroøkonomi 2