Lær å finne den best tilpassede rette linjen til et datasett, tolke korrelasjonskoeffisienten og bruke modellen til å gjøre prediksjoner.
Hva er regresjon?
I mange situasjoner samler vi inn data og ønsker å beskrive sammenhengen mellom to størrelser med et funksjonsuttrykk. Denne prosessen kalles regresjon.
For eksempel kan vi måle temperaturen ute til ulike tidspunkt, registrere pris og etterspørsel for en vare, eller se på sammenhengen mellom treningstimer og løpstid. Når vi har et sett med datapunkter, prøver vi å finne en funksjon som passer best mulig til dataene.
Det finnes ulike typer regresjon avhengig av hvilken funksjonstype vi tilpasser:
- Lineær regresjon – en rett linje
- Eksponentiell regresjon – en eksponentialfunksjon
- Polynomregresjon – et polynom av en gitt grad
I dette kapittelet ser vi på lineær regresjon.
Spredningsdiagram
Før vi gjør regresjon, plotter vi datapunktene i et spredningsdiagram (også kalt punktdiagram). Dette gir oss et visuelt bilde av dataene og hjelper oss å vurdere om en lineær modell er fornuftig.
Hvert datapunkt har en -verdi og en -verdi, og vi plotter dem som punkter i et koordinatsystem.
Slik lager du et spredningsdiagram:
1. Velg hvilken variabel som er den uavhengige () og hvilken som er den avhengige ().
2. Tegn et koordinatsystem med passende akser.
3. Plott alle datapunktene.
4. Vurder visuelt om punktene ser ut til å følge en rett linje, en kurve, eller om det ikke er noen tydelig sammenheng.
En bonde registrerer hvor mye gjødsel (kg per dekar) han bruker, og avlingen (kg per dekar) han får:
| Gjødsel (kg/daa) | 10 | 15 | 20 | 25 | 30 | 35 | 40 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avling (kg/daa) | 320 | 370 | 450 | 480 | 530 | 560 | 610 |
a) Plott dataene i et spredningsdiagram.
b) Ser det ut til å være en lineær sammenheng?
a) Vi setter gjødsel på -aksen og avling på -aksen, og plotter punktene:
, , , , , , .
b) Når vi ser på spredningsdiagrammet, ligger punktene tilnærmet langs en rett linje som stiger fra venstre mot høyre. Det ser altså ut til å være en lineær sammenheng: mer gjødsel gir større avling.
som passer best til et sett med datapunkter .
Den best tilpassede linjen kalles regresjonslinjen og finnes ved å minimere summen av de kvadrerte avstandene mellom datapunktene og linjen (minste kvadraters metode).
I praksis bruker vi digitale verktøy som regneark eller GeoGebra til å beregne og .
Bruk dataene fra eksempel 1 (gjødsel og avling) og et digitalt verktøy til å finne regresjonslinjen.
| Gjødsel () | 10 | 15 | 20 | 25 | 30 | 35 | 40 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Avling () | 320 | 370 | 450 | 480 | 530 | 560 | 610 |
Vi legger inn dataene i GeoGebra eller et regneark og bruker funksjonen for lineær regresjon.
Regresjonslinjen blir:
Her betyr:
- : for hver ekstra kg gjødsel per dekar øker avlingen med ca. kg per dekar.
- : modellen anslår en avling på kg/daa uten gjødsel.
Kontroll: For : . Den faktiske verdien var , så avviket er kg.
Datapunktene ligger nesten på en rett linje. Kommandoen RegLin finner linja som passer best til punktene (regresjonslinja, rød). Prøv å dra i et av punktene og se hvordan linja justerer seg.
Korrelasjon
Korrelasjon beskriver styrken og retningen av den lineære sammenhengen mellom to variabler.
Det finnes tre hovedtyper:
- Positiv korrelasjon: Når øker, øker også . Punktene i spredningsdiagrammet stiger mot høyre. Eksempel: Høyere temperatur → mer issalg.
- Negativ korrelasjon: Når øker, minker . Punktene faller mot høyre. Eksempel: Flere treningstimer → lavere hvilepuls.
- Ingen korrelasjon: Det er ingen tydelig lineær sammenheng mellom variablene. Punktene er spredt uten mønster. Eksempel: Skostørrelse og karakterer i matematikk.
- : Perfekt positiv lineær sammenheng (alle punkter på en stigende linje)
- : Perfekt negativ lineær sammenheng (alle punkter på en synkende linje)
- : Ingen lineær sammenheng
- nær : Sterk lineær sammenheng
- nær : Svak lineær sammenheng
Tommelfingerregel:
| Styrke | |
|---|---|
| Svært sterk | |
| Sterk | |
| Moderat | |
| Svak | |
| Svært svak / ingen |
For gjødsel-avling-dataene finner vi med et digitalt verktøy.
a) Er korrelasjonen positiv eller negativ?
b) Hvor sterk er den lineære sammenhengen?
c) Hva betyr dette i praksis?
a) , så korrelasjonen er positiv. Det betyr at mer gjødsel henger sammen med høyere avling.
b) er svært nær , noe som betyr en svært sterk lineær sammenheng.
c) I praksis betyr dette at det er en nesten perfekt lineær sammenheng mellom gjødselmengde og avling i dette området. Regresjonslinjen gir svært gode estimater.
Avgjør om korrelasjonen er positiv, negativ eller ingen:
Antall timer plugging og poengsum på en prøve
Bilens alder og salgspris
Hårfarge og kroppshøyde
Utetemperatur og strømforbruk til oppvarming
Bruke regresjonsmodellen til prediksjon
Når vi har funnet regresjonslinjen , kan vi bruke den til å forutsi (predikere) -verdier for nye -verdier.
Eksempel: Hvis regresjonslinjen for gjødsel og avling er , kan vi anslå avlingen ved kg gjødsel per dekar:
Men vi må være forsiktige med å bruke modellen utenfor datasettet vi har brukt til å lage den.
Interpolering og ekstrapolering
- Interpolering: Vi bruker modellen til å anslå verdier innenfor området til dataene vi har. Dette gir vanligvis pålitelige resultater.
- Ekstrapolering: Vi bruker modellen til å anslå verdier utenfor det kjente dataområdet. Dette er mer usikkert fordi vi ikke vet om sammenhengen fortsetter på samme måte.
Eksempel: Gjødseldataene våre går fra til .
- Å beregne avling for er interpolering (innenfor intervallet).
- Å beregne avling for er ekstrapolering (utenfor intervallet). Kanskje for mye gjødsel skader plantene — da stemmer ikke en lineær modell lenger.
At to størrelser korrelerer, betyr ikke nødvendigvis at den ene forårsaker den andre.
Eksempel: Det er en sterk positiv korrelasjon mellom issalg og antall drukningsulykker i løpet av et år. Men det er ikke isen som forårsaker drukning — begge deler skyldes en felles bakenforliggende faktor: varmt vær.
Vær alltid kritisk og tenk over om sammenhengen gir mening i konteksten.
En bedrift selger varmepumper. Tabellen viser gjennomsnittlig utetemperatur i januar (, i ) og antall solgte varmepumper den måneden () over åtte år:
| Temperatur () | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall solgt | 84 | 65 | 52 | 40 | 28 | 18 | 75 | 58 |
a) Bruk et digitalt verktøy til å finne regresjonslinjen.
b) Hva er korrelasjonskoeffisienten? Tolk svaret.
c) Bruk modellen til å anslå salget hvis januartemperaturen er .
d) Ville det vært fornuftig å bruke modellen for å anslå salget ved ?
a) Vi legger inn dataene i GeoGebra eller et regneark og gjør lineær regresjon. Regresjonslinjen blir:
b) Korrelasjonskoeffisienten er .
- Korrelasjonen er negativ: lavere temperatur gir flere solgte varmepumper.
- betyr en svært sterk lineær sammenheng.
c) For :
Modellen anslår ca. solgte varmepumper.
Dette er interpolering (innenfor dataområdet til ), så estimatet er rimelig.
d) er langt utenfor dataområdet. Dette er ekstrapolering:
Et negativt antall gir ingen mening. Modellen bryter ned utenfor dataområdet, og ekstrapolering er ikke fornuftig her.
En sportskjede har registrert sammenhengen mellom annonsekostnader (, i tusen kroner) og omsetning (, i tusen kroner) over seks måneder:
| Annonsekostnader () | 5 | 10 | 15 | 20 | 25 | 30 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Omsetning () | 120 | 180 | 230 | 310 | 350 | 420 |
Bruk et digitalt verktøy til å finne regresjonslinjen.
Finn korrelasjonskoeffisienten og tolk den.
Bruk modellen til å anslå omsetningen dersom bedriften bruker 18 000 kr på annonser.
Er det fornuftig å bruke modellen til å anslå omsetningen ved annonsekostnader på 100 000 kr? Begrunn svaret.
1. Skriv inn datapunktene som en liste, f.eks.
2. Bruk kommandoen
RegLin(<Liste>) for å finne regresjonslinjen.3. GeoGebra viser også korrelasjonskoeffisienten.
I regneark (Excel/Google Sheets):
1. Legg inn -verdiene i én kolonne og -verdiene i en annen.
2. Marker dataene og sett inn et spredningsdiagram.
3. Høyreklikk på datapunktene og velg "Legg til trendlinje" → Lineær.
4. Kryss av for "Vis ligning" og "Vis -verdi". Merk: .
En forsker undersøker sammenhengen mellom daglig skjermtid (, i timer) og søvnkvalitet (, skala –) hos en gruppe ungdommer:
| Skjermtid (timer) | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Søvnkvalitet | 8,5 | 8,0 | 7,2 | 6,8 | 6,0 | 5,5 | 4,8 | 4,2 |
Finn regresjonslinjen og korrelasjonskoeffisienten.
Tolk stigningstallet og konstantleddet i modellen.
Kan vi konkludere med at skjermtid forårsaker dårligere søvn? Begrunn.
Oppsummering
I dette kapittelet har du lært:
- Spredningsdiagram: Plott av datapunkter som viser sammenhengen mellom to størrelser.
- Lineær regresjon: Å finne den rette linjen som passer best til datapunktene — gjøres digitalt.
- Korrelasjonskoeffisienten : Tall mellom og som måler hvor sterk den lineære sammenhengen er.
- Interpolering (innenfor dataområdet) er tryggere enn ekstrapolering (utenfor).
- Korrelasjon er ikke årsak: At to størrelser samvarierer, beviser ikke at den ene forårsaker den andre.
Nøkkelbegreper
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Regresjonslinje | Linjen som passer dataene best |
| Korrelasjon | Samvariasjon mellom to størrelser |
| Interpolering | Bruke modellen innenfor datapunktene |
| Ekstrapolering | Bruke modellen utenfor datapunktene |
Husk
- nær eller : sterk lineær sammenheng. nær : svak sammenheng
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.
