1.3 Budsjett og regnskap

Drømmebilen og det store spørsmålet

Du har fått fast deltidsjobb, tatt førerkortet, og nå står den der: en brukt bil til 120 000 kr. Sparepengene strekker ikke til, så du vurderer å låne. Men i banken møter du en vegg av nye ord -- og det er disse ordene dette kapittelet handler om.

Et lån er penger du låner og må betale tilbake med renter. Selve beløpet du låner, kalles lånebeløpet eller hovedstolen -- her 120 000 kr. Banken oppgir en nominell rente, som er selve rentesatsen, men den forteller ikke hele sannheten: den effektive renten inkluderer i tillegg alle gebyrer, og viser hva lånet faktisk koster.

Tilbakebetalingen skjer i porsjoner. Hver betalingsperiode kalles en termin -- ofte en måned. Hver termin betaler du et terminbeløp som består av to deler: avdrag, som er den biten av selve lånet du betaler tilbake, og renter, som er prisen du betaler for å låne. Det som gjenstår av lånet til enhver tid, kalles restgjelden, og rentene beregnes alltid av den.

Så langt, så greit. Men nå kommer valget banken gir deg: vil du ha serielån eller annuitetslån? De to lånetypene fordeler betalingen helt forskjellig -- og den ene ender opp med å koste mer enn den andre. La oss regne på billånet ditt med begge.

Serielån -- like avdrag, synkende terminbeløp

Ved et serielån er avdragene like store hver termin. Du deler rett og slett lånebeløpet på antall terminer:

$$\text{Avdrag per termin} = \frac{\text{Lånebeløp}}{\text{Antall terminer}}$$

Rentene beregnes av restgjelden, og siden gjelden krymper for hver termin, blir rentene mindre og mindre. Dermed synker terminbeløpet over tid.

La oss sette opp billånet: 120 000 kr med 6 % årlig rente, nedbetalt over 4 år med årlige terminer. Avdraget blir $\displaystyle \frac{120\,000}{4} = 30\,000$ kr hvert år.

Det første året skylder du hele 120 000 kr, så rentene blir $120\,000 \cdot 0{,}06 = 7200$ kr, og terminbeløpet $30\,000 + 7200 = 37\,200$ kr. Etter betalingen er restgjelden 90 000 kr. Året etter blir rentene $90\,000 \cdot 0{,}06 = 5400$ kr og terminbeløpet 35 400 kr. Tredje året: renter 3600 kr, terminbeløp 33 600 kr. Og det siste året skylder du bare 30 000 kr, så rentene er 1800 kr og terminbeløpet 31 800 kr -- før gjelden er nede i null.

Legger vi sammen alt du har betalt, får vi $37\,200 + 35\,400 + 33\,600 + 31\,800 = 138\,000$ kr. Av dette var 120 000 kr selve bilen, så lånet kostet deg $18\,000$ kr i renter. Merk mønsteret: tøffest i starten, lettere og lettere etter hvert.

Annuitetslån -- samme beløp hver gang

Kanskje synes du 37 200 kr det første året høres tøft ut på et deltidsbudsjett. Da finnes alternativet: annuitetslån, der terminbeløpet er nøyaktig likt hver eneste termin. Forutsigbart og lett å planlegge. Terminbeløpet $A$ beregnes med formelen

$$A = K \cdot \frac{r}{1 - (1+r)^{-n}}$$

der $K$ er lånebeløpet, $r$ er renten per termin og $n$ er antall terminer. For billånet ditt: $\displaystyle A = 120\,000 \cdot \frac{0{,}06}{1 - (1{,}06)^{-4}} = 120\,000 \cdot \frac{0{,}06}{1 - 0{,}7921} = 120\,000 \cdot \frac{0{,}06}{0{,}2079} = 120\,000 \cdot 0{,}2886 = 34\,632$ kr per år.

Du betaler altså 34 632 kr hvert år i fire år. Men inni det faste beløpet skjer det noe: i starten er restgjelden stor, så mesteparten av terminbeløpet går til renter og bare litt til avdrag. Mot slutten er det omvendt -- da er nesten alt avdrag.

Hva blir totalregningen? $4 \cdot 34\,632 = 138\,528$ kr, altså $18\,528$ kr i renter. Sammenlign med serielånet: 18 000 kr. Annuitetslånet kostet 528 kr mer. Det er prisen for å slippe de tyngste terminbeløpene i starten -- du utsetter nedbetalingen litt, og da får rentene virke lenger.

Hvilket bør du velge? Serielån passer hvis du tåler høyere kostnader i starten og vil spare renter; annuitetslån passer hvis du vil ha forutsigbare kostnader og lavere belastning i begynnelsen. I praksis er boliglån vanligvis annuitetslån, mens studielån fra Lånekassen er serielån.

Effektiv rente -- tallet som avslører lånet

Tilbake i banken får du to tilbud på billånet. Bank A frister med 5 % nominell rente, bank B tar 6 %. Lett valg? Ikke så fort! Bank A krever saftige gebyrer: etableringsgebyr når du oppretter lånet, og termingebyr hver eneste måned. Bank B har nesten ingen gebyrer.

Det er her effektiv rente kommer inn. Den effektive renten tar hensyn til alle kostnadene ved lånet: den nominelle renten, etableringsgebyret, termingebyrene og eventuelle andre kostnader. Effektiv rente er derfor alltid høyere enn nominell rente, og det er den som viser hva lånet faktisk koster deg.

Et lån med 5 % nominell rente og høye gebyrer kan fort ha en effektiv rente på over 7 % -- og dermed være dyrere enn lånet med 6 % nominell rente og lave gebyrer. Derfor er regelen enkel når du sammenligner lån: se alltid på den effektive renten, aldri bare på den nominelle. Långivere er faktisk lovpålagt å oppgi effektiv rente, nettopp for at du skal kunne sammenligne tilbud på like vilkår.

Dette lille tallet kan spare deg for tusenvis av kroner -- ikke bare på billån, men senere på boliglån, og ikke minst på forbrukslån og kredittkort, der gapet mellom nominell og effektiv rente ofte er størst.

Fortellingen om billånet -- kort fortalt

Bilen til 120 000 kr lærte oss hvordan lån fungerer. Hver termin betaler du et terminbeløp som består av avdrag -- nedbetaling av selve lånet -- og renter, som alltid beregnes av restgjelden.

Med serielån er avdragene like store hver termin: $\displaystyle \frac{\text{lånebeløp}}{\text{antall terminer}}$, som ga 30 000 kr i året. Siden restgjelden krymper, synker rentene og dermed terminbeløpet -- fra 37 200 kr det første året til 31 800 kr det siste, og totalt 18 000 kr i renter. Med annuitetslån er terminbeløpet likt hele veien, 34 632 kr i året, men totalrentene ble litt høyere: 18 528 kr. Serielån er billigst totalt, men tøffest i starten; annuitetslån er forutsigbart og lettest i begynnelsen. Boliglån er gjerne annuitetslån, studielån fra Lånekassen er serielån.

Og når du skal velge bank, husk lærdommen fra de to tilbudene: den nominelle renten er bare en del av bildet. Den effektive renten inkluderer alle gebyrene og er det eneste tallet som lar deg sammenligne lån rettferdig. Den som kan dette, går inn i banken som en jevnbyrdig samtalepartner -- ikke som et lett bytte.