Bruke vekstfaktor til å beregne gjentatt prosentvis endring.
Vekstfaktor -- det magiske gangetallet
I forrige kapittel så vi at prosentvise endringer handler om å gange med et tall. En økning på 20% betyr at vi ganger med 1,20. En nedgang på 15% betyr at vi ganger med 0,85. Dette gangetallet kalles vekstfaktoren, og det er nøkkelen til å forstå eksponentiell vekst og nedgang.
Vekstfaktor er tallet vi ganger med for å få ny verdi etter en prosentvis endring:
der er prosentendringen (positiv for økning, negativ for reduksjon).
Noen eksempler: 8% økning gir vekstfaktor . 15% reduksjon gir . Dobling gir . Halvering gir .
Når vekstfaktoren er større enn 1, øker verdien. Når den er mindre enn 1, synker verdien. Og den andre veien: en vekstfaktor på betyr 15% økning, mens betyr 28% reduksjon (fordi ).
Gjentatt prosentvis endring -- eksponentiell vekst
Det virkelig kraftige med vekstfaktor er når den samme endringen skjer flere ganger. I stedet for å beregne hver endring for seg, bruker vi:
der er vekstfaktoren og er antall perioder.
En investering på 50 000 kr vokser med 6% per år. Etter 8 år:
En bil til 400 000 kr mister 18% av verdien hvert år. Etter 5 år:
Bilen har altså mistet over halvparten av verdien på 5 år! En sparekonto med 20 000 kr og 4% rente gir etter 5 år: kr.
En bakteriekoloni dobles hver time. Med 100 bakterier i starten: etter 6 timer er det bakterier. Et radioaktivt stoff halveres hvert 5. år. Av 200 g gjenstår etter 20 år (4 halveringsperioder): g.
Doblingtid og 70-regelen
Hvor lang tid tar det å doble en investering? Det avhenger av renta, og det finnes en elegant tommelfingerregel:
Med 7% årlig vekst tar det ca. år å doble. Med 5% rente: ca. år. La oss sjekke: -- nesten nøyaktig dobbelt!
En investering som doblet seg på 5 år må ha hatt ca. årlig rente.
For halveringstid gjelder det samme. Et medikament i blodet halveres hver 4. time. Av 100 mg gjenstår etter 12 timer (3 halveringsperioder): mg.
Når vi trenger nøyaktig antall perioder, bruker vi prøving og feiling. Eksempel: Hvor mange år tar det før 10 000 kr blir til 15 000 kr med 8% rente?
gir ca. 14 693 kr -- ikke nok. gir ca. 15 869 kr -- nok! Svar: 6 år.
Finne årlig vekstrate og sammenligne scenarier
Noen ganger kjenner vi start- og sluttverdien og vil finne den årlige vekstraten. En aksje steg fra 150 kr til 240 kr på 4 år. Hva var den årlige vekstraten?
Årlig vekstrate: .
Vi kan også sammenligne forskjellige vekstscenarier. Hva er best over 15 år: 80 000 kr med 6% rente, eller 100 000 kr med 4% rente?
- A: kr
- B: kr
Overraskende nok er det mindre beløpet med høyere rente som vinner! Renta har enorm kraft over lang tid.
Praktiske anvendelser: Inflasjonen er 4% per år -- en lunsj til 120 kr koster om 10 år: kr. Norges befolkning på 5,5 millioner med 0,8% vekst per år gir om 25 år: millioner.
Men kan eksponentiell vekst fortsette evig? Nei! Bakterier som dobles hver time gir etter 48 timer billioner. Ressursbegrensninger vil alltid stoppe veksten.
Oppsummering
- Vekstfaktor: Tallet vi ganger med: . Større enn 1 = vekst. Mindre enn 1 = nedgang.
- Gjentatt endring: , der er vekstfaktoren og er antall perioder.
- 70-regelen: Doblingtid . Nyttig for raske overslag.
- Finne vekstrate: Total vekstfaktor = sluttverdi / startverdi. Årlig faktor = ta -te rot.
- Eksponentiell vekst er ekstremt kraftig over tid: høyere rente på lavere beløp kan slå lavere rente på høyere beløp.
- Vekst kan ikke vare evig: Ressursbegrensninger stopper alltid eksponentiell vekst i praksis.
Dette kapitlet er skrevet av Anthropics toppmodeller (Claude Opus og Claude Fable) og er foreløpig ikke manuelt gjennomgått — kvalitetskontrollen gjøres av uavhengige KI-agenter, og innmeldte feil rettes fortløpende. Funnet en feil? Meld fra, så retter vi den. Les mer om hvordan innholdet lages.